– Det siste halve året har vært helt utrolig. Nå er det rekordmåned på rekordmåned med nærmere 50 millioner kroner i lånevolum i måneden, sier Sebastian M. Harung, gründer og daglig leder i folkefinansieringsaktøren Kameo.
Kameo og konkurrentene Monner og Fundingpartner har til sammen formidlet lån for rundt én milliard kroner de siste par årene.
Bare i fjor formidlet de tre aktørene lån for en halv milliard.
Det er imidlertid kun en brøkdel av søkerne som kommer gjennom det trange nåløyet og faktisk får innvilget sin lånesøknad.
Tall DN har hentet inn fra de tre aktørene, viser at det er blitt søkt om lån for over 13 milliarder kroner gjennom crowdlending-selskaper de siste par årene.
Livredd for pushere
De totale volumene fra folkeutlån, såkalt «crowdlending», økte i Norge med 283 prosent fra 2018 til 2019.
– Etterspørselen både på investorsiden og lånesøknader er enorm. Ifølge lånetall som vi har fått, kan dette bli et enormt stort marked hvis vi er edruelige og ikke legger ut lån som ikke bør legges ut. Det gjelder både oss og bransjen, sier daglig leder Geir Atle Bore i Fundingpartner, som han var med å etablere i 2016.
Fundingpartner har i likhet med sine konkurrenter lagt et år med kraftig vekst bak seg, men Bore maner til forsiktighet i bransjen.
– Vår største redsel er at enkeltaktører skal legge ut lån uten å gjøre en skikkelig vurdering. Det er den største risikoen for bransjen sånn jeg ser det, sier han.
Alle de tre aktørene opplyser at de avslår vel over 90 prosent av alle lånesøknader de får.
– Jeg er livredd for at noen plattformer pusher for aggressivt. Det er et nytt konsept og spesielt når det handler om folks sparepenger er tillit nøkkelen, sier Harung i Kameo.
Marius Dybdahl, kommersiell direktør i Sparebank 1 SR-Banks folkeutlånsplattform Monner, frykter også aggressive plattformer og sammenligner det med forbrukslån.
– Hvis de som går ut i markedet gir lån til for mange som ikke burde ha det vil investorene blir mer skeptiske og myndighetene vil komme på banen med mer reguleringer, sier Dybdahl.
Ni til ti prosent
Kameo var første selskap ut i markedet for folkefinansierte lån. Plattformen lanserte sitt første lån i Sverige i 2016. Rundt to år senere kom Monner og Fundingpartner på banen.
Plattformene kobler sammen selskaper som trenger lån med investorer som er villig til å investere. Lånene fungerer som et slags miniobligasjonslån hvor man kan investere både små og store beløp. Renten ligger gjerne et sted mellom åtte og 12 prosent, mens avkastningen for investorene i snitt er på rundt ni til ti prosent.
Men, jo høyere renten er, jo høyere er også sannsynligheten for at pengene ikke blir betalt.
– Til nå har vi ikke hatt noen mislighold, men vi vet at vi kommer til å ha mislighold. Vi må gjøre oss fortjent til de pengene vi tar i gebyr, så vi må legge ut kvalitet, sier Geir Atle Bore i Fundingpartner.
I Kameo, som har holdt på noen år lenger, har det allerede vært seks mislighold. Av disse er fem fullt gjort opp hvor investorene har fått tilbake pengene sine, mens det sjette er i ferd med å bli avklart.
– Det gjør oss stolte at vi har gjort 225 lån og ikke har noen tap for investorene, sier Harung.
I fjor formidlet Kameo lån for totalt 300 millioner kroner i Skandinavia, hvorav knappe 27 millioner kroner var i Norge.
Monner har misligholdt på 1,3 prosent av sine lån.
Lønnsomme neste år
Så langt har de tre låneplattformene tapt penger, men markedet ventes å øke kraftig også fremover.
– Ambisjonen er at vi noen måneder i år skal se sorte tall, og i 2021 bør vi prøve å levere på lønnsomhet, sier Sebastian Harung i Kameo.
Monner venter samtidig at de vil være break-even, altså at de går i null eller pluss, i løpet av året.
Bore i Fundingpartner mener det stilles stadig høyere krav til lønnsomhet blant selskaper innen finansiell teknologi, såkalt fintech.
– Før i tiden var det ikke snakk om at man trengte å bli lønnsomme, men nå ønsker folk i hvert fall at man har en plan for det. Det blir viktig å vise at du kan tjene penger, sier han.
Finans Norge: Nyttig tillegg
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge mener crowdlendingaktørene er et godt tilskudd til den tradisjonelle bank- og finansnæringen.
– Det er noen segmenter i næringslivet som sliter med å få tak i kapital. Det er ofte de bedriftene som er nystartet, og det man ser er at behovet ofte er mindre beløp som ikke det profesjonelle kapitalmarkedet kan bidra med fordi kostnadene blir for høye. Sånn sett er dette et nyttig tillegg til kapitaltilgangen, sier han.
Staavi er glad for at det er reguleringer på plass, også reguleringer som beskytter investorene. Han tror nemlig privatpersoner vil utgjøre en stor del av markedet.
– I en lavrenteverden som nå vil det være en god del nordmenn som har penger de ønsker å få en god avkastning på. Da kan dette være et godt alternativ, så sant man er i stand til å vurdere de bedriftene man gir lån til, sier Staavi.
Han ser de samme faremomentene som låneformidlerne selv gjør.
– Et marked som vokser så kraftig kan tiltrekke seg aktører som er for aggressive. Men jeg har ingen grunn til å tro at ikke de aktørene som nå opererer i det norske markedet er annet en seriøse og skikkelig aktører, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.