Danske Banks administrerende direktør, nederlenderen Chris Vogelzang, er ferdig i sin stilling som toppsjef i Danske Bank.

Det fremgår av en børsmelding mandag morgen.

Vogelzang blir umiddelbart erstattet av Cartsen Egeriis. I meldingen skriver banken at Vogelzang ønsket å tre av stillingen som administrerende direktør i Danske Bank etter at nederlandske myndigheter gjorde ham til mistenkt i forbindelse med etterforskningen av mulige brudd på anti-hvitvasking i den nederlandske banken ABN AMRO.

Vogelzang sier i en kommentar at han er overrasket over avgjørelsen fra nederlandske myndigheter.

– Jeg forlot ABN AMRO for fire år siden og er komfortabel med det faktum at jeg håndterte mitt ansvarsområde med integritet og dedikasjon. Min status som mistenkt betyr ikke at jeg vil bli siktet. Likevel, gitt de spesielle omstendighetene som Danske Bank befinner seg i, særlig med tanke på anti-hvitvasking og den fortsatt uløste Estland-saken, vil jeg ikke at spekulasjoner rundt min person skal komme i veien for den fortsatte utviklingen i Danske Bank. Derfor føler jeg at det eneste riktige for meg er å forlate banken, sier Vogelzang.

I tillegg har styremedlem Gerrit Zalm også trukket seg fra sin post, går det frem.

Betaler millionbot

Rundt samme tid som Vogelzangs avgang ble et faktum, skriver den nederlandske banken ABN Amro i en pressemelding at det kommer til å betale en bot på 480 millioner euro, om lag 4,8 milliarder norske kroner, i forbindelse med hvitvaskingsetterforskningen.

Nyhetsbyrået Reuters skriver at boten var utfallet av en etterforskning gjennomført av nederlandske myndigheter som startet i 2019. Reuters skriver at ABN Amro var en av tre store banker i Nederland som ikke hadde oppdaget hvitvasking og annen kriminell aktivitet gjort av kunder i flere år.

Estland-skandalen

De siste årene har det stormet rundt Danske Bank. Hvitvaskingsskandalen i banken er den klart største som har rammet en nordisk eller europeisk bank.

Etter at det ble kjent at bankens estiske filial ble brukt til å sluse flere milliarder kroner til Russland og andre østblokkland, har Danske Bank stått i sentrum for både estiske, amerikanske og andre lands etterforskninger.

Overfor DN i januar i fjor ville ikke Vogelzang si noe om hvor smertegrensen for bøter går, og sent i 2019 varslet en gruppe internasjonale investorer at de saksøker banken for 1,5 mrd. danske kroner.

Banken har innrømmet at en stor del av pengene som fløt gjennom den estiske filialen fra 2007 til 2015 er mistenkelige. Fordi banken er involvert i valutatransaksjoner i dollar, er saken automatisk omfattet av amerikansk lovgivning, og her er bøtene for hvitvasking spesielt høye.

I januar 2020 sa Vogelzang at bøtene i USA kan bli større enn beløpet banken har satt til side.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.