I en fersk avgjørelse fra Finanstilsynet i Danmark kommer det frem at Danske Banks norske filial har betalt dagbøter til norske myndigheter i mer enn fem måneder. Årsaken er bankens brudd på hvitvaskingsregler i Norge.

Den danske avisen Berlingske omtalte saken først torsdag. Den dårlige etterlevelsen av hvitvaskingsreglene i Norge gjør samtidig – sammen med flere andre forhold – at det danske Finanstilsynet nå tvinger inn i banken en eller flere eksterne sakkyndige, som skal overvåke bankens arbeid med forebygging av økonomisk kriminalitet, kommer det frem.

I avgjørelsen beskrives den norske saken slik: «I 2019 gjennomførte det norske finanstilsyn en inspeksjon på hvitvaskområdet i bankens norske filial, som resulterte i en rekke kritiske vurderinger og påbud i 2020. Banken betaler for øyeblikket daglige tvangsbøter, som trådte i kraft den 15. september 2020, for manglende oppfyllelse av to av påbudene, dels vedrørende ongoing due diligence, dels vedrørende kundekjennskapsprosedyrer for politisk eksponerte personer.»

Betalt totalt tre mill.

– Det er snakk om fire pålegg med 10.000 kroner i dagmulkt for hvert pålegg, og siden fristen 15. september i fjor har det påløpt dagmulkt for to av de fire forholdene, som da ikke er blitt gjennomført innen fristen. Finanstilsynet følger opp disse vedtakene overfor Danske Banks filial, skriver seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak i en epost til DN.

Danske Bank opplyser om at det så langt har påløpt dagbøter på rundt tre millioner kroner for de to siste påleggene.

Dagbøtene viser at Danske Banks norske filial etter flere år med kritikk fortsatt sliter med å følge norske hvitvaskingsregler. Det skjer samtidig som selskapet står midt i etterforskninger fra danske og amerikanske myndigheter av bankens hvitvaskingsskandale. Saken, som kan være Europas største hvitvaskingssak, handler om at rundt 200 milliarder euro er blitt sluset gjennom bankens estiske filial gjennom flere år. Bankens tidligere norske toppsjef Thomas Borgen har status som siktet i saken, ifølge danske medier.

– Tar påleggene og dagsmulkten ytterst alvorlig

Dagbøtene kommer av funnene det norske Finanstilsynet avdekket i 2019.

– Vi tar påleggene og dagsmulkten fra Finanstilsynet ytterst alvorlig, skriver Bent Eidem, leder for avdelingen som jobber mot økonomisk kriminalitet i Danske Bank Norge, i en epost til DN.

– Vi offentliggjorde 22. juli fjor at Finanstilsynet gjorde oss oppmerksomme på områder hvor vi fremdeles har behov for å forbedre oss, og vi har lagt ned betydelige ressurser for å sikre etterlevelse av kravene fra Finanstilsynet, skriver han videre.

Danske Bank iverksatte umiddelbart etter den foreløpige rapporten fra Finanstilsynet et internt forbedringsprogram med 35 konkrete tiltak. 33 av disse er fullført, ifølge Eidem. Da banken fikk den endelige rapporten i juli i fjor la de til ytterligere 11 tiltak og seks av disse er nå lukket.

I tillegg fikk Danske Bank fire eksplisitte pålegg fra det norske Finanstilsynet, og to av disse er lukket innen fristene de fikk.

– For de to utestående påleggene, hvor det påløper dagbøter, har vi en god dialog med Finanstilsynet. Vi forventer å lukke det ene utestående pålegget i løpet av første kvartal 2021, mens tidslinjen for lukking av det siste pålegget fortsatt er noe uklar, skriver han.

– Dagbøtene er likevel ikke avgjørende her, men at vi gjennomfører en ordentlig prosess for å sikre en fullstendig etterlevelse av kravene. Vi har totalt lukket 39 av totalt 46 interne satte forbedringstiltak samt to av fire pålegg fra Finanstilsynet, skriver Eidem.

Avdekket under kontrollbesøk i 2019

I fjor svarte Danske Banks norgessjef Trond F. Mellingsæter slik på kritikken:

– Banken har tatt mange initiativ de siste årene, etter opprullingen av det som skjedde i Estland-filialen vår, og vi er har fokusert mest på å overholde felleseuropeiske regler på området. Vi må erkjenne at implementering av det nye regelverket i Norge har startet litt for sent, og det har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet, sa Mellingsæter.

Trond Mellingsæter, sjef for Danske Banks virksomhet i Norge.
Trond Mellingsæter, sjef for Danske Banks virksomhet i Norge. (Foto: Gunnar Lier)

– Det tar vi tak i nå, og det skal vi rette opp i. Vi gjør en massiv innsats for å overholde alle reglene så raskt vi kan.

Dette var blant funnene Finanstilsynet avdekket i Danske Bank på kontrollbesøk i 2019:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Finanstilsynet mente at filialen, «totalt sett, har hatt store mangler i etterlevelsen av undersøkelse- og rapporteringsplikten, både i rutineverk og faktisk etterlevelse»:
  • Tilsynet mente det virket som Danske Banks norske filial hadde prioritert bankens hovedkontor i København sine retningslinjer og tidsskjema, fremfor å sikre at it-utstyr, retningslinjer og rutiner har vært i tråd med norske regler.
  • Risikoen i forretningsområdene ble hovedsakelig klassifisert som høy, mens kundene hovedsakelig ble ansett som lav eller medium risiko. Risikovurderingene banken hadde gjort reflekterte ikke risikoen tilknyttet «kunder, kundegrupper, produkter og tjenester og geografi mv. i Norge».
  • Selv når banken hadde funnet grunn til å rapportere kunder til Økokrim, hadde banken ikke hatt gode nok rutiner for andre grep, som å utestenge kunden
  • Noen av bankens rikeste og største kunder skulle ifølge bankens egne rutiner kontaktes av banken før banken rapporterte om mistanke til Økokrim. Dette var bankens bedriftskunder og mest velstående privatkunder, i «Corporates & Institutions»-avdelingen og kundene i «Wealth Management»-avdelingen. Slik kontakt kan være i strid med avsløringsforbudet, mente Finanstilsynet.
  • Allerede sommeren 2020 fikk banken kritikk for å følge opp feilene for sakte: «Finanstilsynet finner det kritikkverdig at filialen, selv etter korrespondanse om situasjonen før, under og etter tilsynsbesøket, fortsatt legger til grunn at rettingsarbeidet ikke vil være gjennomført før slutten av 2020», heter det i rapporten som kom i 2020.