Danske Bank vurderer for øyeblikket om det skal kreve tilbake alle bonuser utbetalt i perioden mellom 2007–2015, som er årene da den omfattende hvitvaskingen ved filialen i Estland fant sted.
Det gjelder for alle med tilknytning til saken, også den avtroppende toppsjefen, norske Thomas Borgen (54), som trakk seg fra stillingen etter over 20 år i en av Nordens største banker.
En gjennomgåelse av Danske Banks regnskaper i perioden viser at han har mottatt i overkant av 20 millioner danske kroner i bonuser gjennom variable godtgjørelser og kompensasjon gjennom aksjer siden 2011. Borgen var øverste sjef for den baltiske virksomheten i flere år før han etter et kort opphold som storkundeansvarlig ble toppsjef våren 2013.
Det er ikke kjent hvor stor del av bonusen det kan være snakk om at må tilbakebetales.
Lettere hvis det har skjedd noe kritikkverdig
Ifølge arbeidsrettsadvokat Nina Thjømøe kan arbeidsgivere ofte komme unna med å redusere bonus til toppledelsen hvis noe kritikkverdig skjer før bonusutbetalingene. Men når bonusene allerede er utbetalt, bli dette vanskeligere.
Det er spesielt konsernsjefer helt i toppen av selskapsledelsen i de største selskapene som risikerer å måtte betale tilbake bonus årevis etter at den er utbetalt, ifølge Thjømøe:
– Vi ser kun få tilfeller av at arbeidsgiver betinger seg adgang til å kreve tilbakebetaling av bonuser hvis det i etterkant av bonusutbetalingen avdekkes kritikkverdige forhold. Det er særlig i avtaler med konsernsjefer i de aller største virksomhetene, eller i større selskaper med utenlandsk eierskap, at vi ser varianter av slike tilbakebetalingsklausuler, sier hun.
Hun presiserer at for banker finnes det egne regler som begrenser utbetaling av og størrelsen på bonuser til toppledelsen, og at disse reglene kan gjøre det ekstra aktuelt for banker å eksplisitt regulere tilbakebetaling i bonusavtaler med sine ledere.
Hvitvaskingskandalen handler i korte trekk om store pengestrømmer som skal ha gått blant annet fra det autoritære styret i den tidligere sovjetstaten Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottagere i Europa og skatteparadiser i årene fra 2009 til 2015.
Det var Svenska Dagbladet som første omtalte summen Borgen kan ende med å betale tilbake.
«Ligger utenfor den offentlige rapporten»
Advokat Ole Spiermann, som onsdag presenterte granskningsrapporten på vegne av advokatfirmaet Bruun og Hjejle, bekreftet overfor DN at advokatfirmaet allerede har gjort vurderinger for Danske Bank om bonusene kan kreves tilbake.
– Vi har vært en del av (de) vurderingene, ja.
Advokatfirmaet har gjort granskningen og er også fast advokatforbindelse for Danske Bank.
Spiermann var ordknapp på spørsmålet om hvorvidt Danske Bank har konkludert, og når konklusjonen i så fall blir kjent.
– Dette kan jeg ikke uttale meg om. Det ligger utenfor den offentlige rapporten, det er det jeg kan si.
Styreleder Ole Andersen innledet pressekonferansen onsdag med å erkjenne at banken langt fra har levd opp til sitt ansvar, og at problemene har vist seg å være langt større enn ledelsen noensinne hadde trodd.
Han bekreftet tidlig at ikke bare filialen i Estland, men også konsernledelsen, kan klandres for skandalen:
– Det har vært en ganske alvorlig svikt i ledelsen, også på konsernnivå, som gjorde at dette ikke ble stoppet, og fikk utvikle seg videre, uttalte styrelederen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
