Statsadvokaten for særlig økonomisk og international kriminalitet (SØIK) mener Danske Bank har brutt anti-hvitvaskingsloven på fire punkter i Danmark i forbindelse med Danske Banks estiske filial fra februar 2007 til januar 2016.

– Det er snakk om et meget stort og meget omfangsrikt etterforskningsmateriale, men vi er nå kommet så langt at vi har en siktelse mot banken. Det er dog viktig å si at vi fortsatt er på et tidlig tidspunkt i vår etterforskning, sier statsadvokat og SØIK-sjef Morten Niels Jakobsen ifølge Ekstra Bladet.

I en melding på SØIKs nettsider, heter det at etterforskningen følger to hovedspor: Det ene er at man undersøker om det er mulig å reise en straffesak mot banken for overtredelse av hvitvaskingsloven. Det andre sporet man følger er om man kan rette et personlig ansvar mot enkeltpersoner i Danske Banks ledelse.

Det er kun tatt ut siktelse mot Danske Bank som selskap i dette tilfellet.

I en uttalelse sier Danske Banks fungerende sjef, Jesper Nielsen, at siktelsen er som forventet.

– Vi forventet en innledende siktelse av SØIK i fortsettelsen av funnene og konklusjonene av etterforskningen vi presenterte i september i år, sier han.

Vil samarbeide

Videre sier Nielsen at det er i bankens egen interesse at saken blir fullt etterforsket, og at Danske Bank vil samarbeide med Økokrim.

– De siste årene har vi tatt en rekke grep og situasjonen er nå ganske forskjellig fra det den var da de mistenkelige handlingene i Estland ble gjort. Vi fortsetter å gi dette området høy prioritet, sier Nielsen i meldingen.

Fire punkter

I siktelsen legger danske Økokrim vekt på at Danske Bank ved gjentatte anledninger har hatt for dårlig kontroll med den estiske virksomheten. Siktelsen er oppsummert i fire punkter:

  • For det første mener SØIK at ansatte ved den estiske filialen ikke har fått instruksjoner eller opptrening i å kunne den danske anti-hvitvaskingsloven, og at filialen i perioder ikke har hatt en compliance-sjef.
  • For det andre hadde Danske Bank i Danmark ikke gjort nok for å sikre risiko- og kontrollmekanismer som kunne hindret at de mistenkelig transaksjonene gikk under radaren.
  • For det tredje gjorde ikke banken nok for å ettergå hvem som sto bak de mistenkelige transaksjonene – eller om kunder kunne utgjøre en særlig risiko med tanke på hvitvasking eller terrorfinansiering.
  • For det fjerde mener Økokrim at Danske Banks hovedkontor i Danmark på et tidligere tidspunkt burde ha fanget opp de kritikkverdige punktene over.

Danske Bank skriver i børsmeldingen at den ikke vil kommentere saken ytterligere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.