Danske Bank utførte tvilsomme skyggehandler for inntil 8,5 milliarder pund, over 90 milliarder kroner for russiske kunder i Estland på ett år, ifølge beregninger utført av Financial Times basert på et internskriv i Danske Bank.

Lønnsomt

Internskrivet understreker hvordan den «svært lønnsomme» strategien var risikabel, ikke minst fordi banken ikke kjente identiteten til sluttkundene.

Skyggehandlene gikk ut på at russiske klienter kjøpte verdipapirer i rubler og solgte identiske papirer i utenlandske valutaer, som amerikanske dollar. Dette er i seg selv ikke ulovlig, men et rødt flagg for myndigheter på jakt etter hvitvasking, skriver Financial Times fredag.

Det interne dokumentet anslår at Danske Bank tjente ti millioner euro, rundt 95 millioner kroner på dagens kurser, i 2013 fra virksomheten. Banken godtok russiske statsobligasjoner som internasjonal betaling som en «raskere, billigere og mer pålitelig metode».

«Det er potensielt omdømmerisiko i å bli ansett som å bistå 'kapitalflukt' fra Russland... (..) Dette er uansett en risiko vi risikerer i andre deler av våre forretninger med kunder som ikke er baserte i Estland, der den naturlige valutaflyten alltid er ut av Russland..(..)..Gitt den sterke inntjeningen fra løsningen, virker risiko-avkastning svært attraktiv», heter det i dokumentet, ifølge FT.

«Løsningen»

Skyggehandlene ble omtalt internt som "løsningen" eller "obligasjonsloopen".

Den gikk ut på at en kunde betalte rubler til en mellomperson, som så kjøpte russiske statsobligasjoner som ble overført til Danske Banks konto i banken Citi, Moskva.

Mellompersonen solgte deretter obligasjonene til Danske, som på sin side krediterte mellompersonens konto øyeblikkelig. Mellompersonen betalte deretter kundens leverandør, ifølge FT.

Rundskrivet peker imidlertid på at risikoen kan motvirkes kun gjennom å tillate handler som er støttet av dokumentasjon for at de var betaling for varer og tjenester, og ved å begrense det daglige volumet.

Etterforskes

"Løsningen" ble gransket av banken i tidlig 2014, og interne e-poster som FT har sett, viser at bekymringene steg internt i det man innså at mellompersonenes "pålitelighet" var høyst diskutabel.

Hvitvaskingsskandalen der inntil 200 milliarder euro skal ha blitt sluset via Danske Banks filial i Estland av russiske og andre ikke-Estland-baserte kunder, kostet toppsjef Thomas Borgen jobben og har gitt etterforskning i minst seks land.

Torsdag ble det også kjent at amerikanske myndigheter har iverksatt etterforskning. Morgan Stanley anslår at Danske Bank kan risikere bøter på over 12 milliarder danske kroner, primært i USA og Danmark.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Norsk Hydro i dyp krise som kan utradere et helt Storebrand fra markedsverdien.
aldri, aldri invester i land med grønt i flagget
01:10 Min
Publisert: