Victor Sivertsen (57) har vært kunde i Danske Bank helt siden oppveksten i Trøndelag på 70-tallet. Den gang het banken Fokus Bank og skulle etter hvert bli et hett kjøpsobjekt i bankmarkedet, og endte til slutt hos Danske Bank i 1999. De fleste kundene ble likevel værende i banken med hovedkontor i Trondheim.
Nå har Sivertsen fått nok etter at Danske Bank gir opp personkundene i Norge, og legger virksomheten ut for salg. Konsulenten blir ikke med på flyttelasset, og han sier takk for seg etter 45 år.
– Jeg kommer til å flytte over til en annen bank, sier han.
– Jeg har også selskapet mitt i Danske Bank, og nå skal alt bort derfra.
Sivertsen ønsker ikke at hans lån og innskudd blir en eiendel Danske Bank nå skal tjene penger på gjennom et salg, og ønsker å finne en ny bank i god tid før salget er gjennomført. Han spør seg om vanlige folk ikke var «innbringende nok» for Danske Bank.
Analytikere som følger banken tett, er svært uenige i hva personkundene i Norge egentlig er verdt.
Kan gå for halv pris
Onsdag var det flere analytikere som regnet seg frem til at personkundeporteføljen kan være verdt ni–ti milliarder kroner gjennom et salg til en annen bank. Det handler om at kundene er attraktive for flere av konkurrentene, og i lignende transaksjoner har det bidratt til å presse prisen høyere enn verdien av den bokførte egenkapitalen bak denne porteføljen.
– Det henger ikke sammen for meg, sier analysesjef Lars-Daniel Westby i Sparebank 1 Markets.
Han mener prisen i verste fall kan ende under halvparten av den bokførte egenkapitalen bak porteføljen. Regnestykket hans ender opp med en verdi i intervallet 3,6 til 6,6 milliarder kroner.
– Onsdag opplyste banken selv at porteføljen har en egenkapitalavkastning på «mid-single digit» (middels ensifret, red. anm.) prosent, det vil si cirka fem prosent. Både Danske Bank og de øvrige nordiske bankene, som Nordea, har et avkastningskrav på rundt 13 prosent. Det er vanskelig å tro at noen vil kjøpe denne porteføljen til en pris lik bokførte verdier, om de samtidig får med seg en avkastning godt under avkastningskravet, sier Westby.
Han ramser opp to ulike regnestykker som gir en høy og lav verdi i intervallet.
- En bank overtar porteføljen i sin helhet og viderefører den med dagens avkastning på cirka fem prosent. Da vil salgsprisen trolig ende i størrelsesorden 0,4 ganger den bokførte verdien av egenkapitalen, eller rundt 3,6 milliarder kroner.
- Eller en bank tar over porteføljen og starter umiddelbart med å øke prisene på utlån. Det vil i praksis bety kundeflukt og Westby kaller det for en «run off» – avvikling – av porteføljen i 2025. Da kan prisen ligge i overkant av 0,7 ganger bokført egenkapital, eller 6,6 milliarder kroner.
I begge regnestykkene legger Westby til grunn at egenkapitalen bak porteføljen er på rundt ni milliarder kroner. En styrt avvikling kan også Danske Bank gjøre selv, hvis porteføljen ikke blir solgt.
– Ingen synergier å hente
Danske Banks konsernsjef Carsten Egeriis sa onsdag at deler av virksomheten i Norge har hatt for dårlig lønnsomhet.
– Vi selger oss ut av Norge fordi vi ikke klarer å skalere forretningen lønnsomt. For de aller største bedriftskundene er imidlertid Norge et meget viktig marked for oss, uttalte Egeriis, ifølge den danske avisen Børsen.
Westby peker på en stor forskjell fra DNBs oppkjøp av Sbanken for 12 milliarder kroner i fjor. Den gang fikk DNB med seg synergieffekter på i størrelsesorden to milliarder kroner årlig, fordi DNB hadde billigere finansiering og mindre kapitalbinding enn Sbanken.
– I tilfellet Danske Bank er det snakk om å kjøpe innmaten og det er i praksis ingen synergier å hente ut for kjøperen. En stor del av kundemassen er dessuten knyttet til Akademikeravtalen, og den skal reforhandles i 2025, sier Westby.
Westby mener den lave avkastningen i Norge skyldes relativt sett lite innskudd, og ikke hovedsakelig lave renter gjennom Akademikeravtalen.
– Hvem er den mest sannsynlige kjøperen?
– Av de mest åpenbare, er det bare Nordea og Handelsbanken som har økonomisk bæreevne til å gjennomføre oppkjøpet med egne midler. Andre aktører må i realiteten hente frisk egenkapital for å finansiere et slikt oppkjøp. Ingen aksjonærer bør ønske at en bank kjøper en portefølje som har lavere avkastning enn avkastningskravet til banken, sier Sparebank 1 Markets-analytikeren.
Sparebank 1-alliansen, som eier meglerhuset, er også trukket frem som en mulig budgiver på Danske Bank-porteføljen.
Skuffet over banken
På Facebook-gruppen DN Kvinner har flere Danske Bank-kunder spurt hvilken betydning salget har for dem, og om det er lurt å selv bytte bank før en kjøper er på plass. Kunde Victor Sivertsen har fått med seg skandalene banken har stått i de siste årene.
– Jeg hadde tenkt det etter at Danske Bank fikk en hvitvaskingsbot på mange milliarder kroner. De måtte gjøre noe for å drive en mer lønnsom butikk, og da er kanskje ikke vi forbrukere den mest inntektsbringende delen av Danske Bank, sier Sivertsen.
Han er heller ikke begeistret over det digitale tilbudet til vanlige bankkunder.
Danske Banks norgessjef Erlend Angelfoss erkjenner at banken henger etter på investeringer i teknologiske nyvinninger. I investorpresentasjonen onsdag skrev banken at den norske personkundedivisjonen krever «signifikante investeringer».
– Gjennom et salg av porteføljen kan kundene komme et sted hvor det allerede er gjort slike investeringer, sier Angelfoss til DN.
Av Danske Bank-porteføljen på rundt 200 milliarder kroner, er anslagsvis 140 milliarder kroner knyttet til Adademikeravtalen. Den har slått sprekker de siste årene.
Econa: «Blodkommersielle»
Foreningen Econa samler knappe 30.000 økonomer som medlemmer, og flyttet i fjor en langsiktig bankavtale fra Danske Bank til Nordea.
– Årsaken var at tilbudet ikke lenger var godt nok, sier Nina Riibe, administrerende direktør i Econa.
Hun understreker betydningen av at Econa er en interesseorganisasjon.
– I motsetning til en profesjonsforening, hvor eksempelvis legene må være medlem for å kunne skrive ut en resept, må Econa vinne tillitt hos medlemmene. Den klart mest «konverterende» goden er bankavtalene, sier Riibe.
– Avtalen vi har med en bank er den som rekrutterer flest medlemmer til Econa, og det er viktig at vår samarbeidsbank har samme ambisjon om vokse som det vi har.
Riibe poengterer at Akademikeravtalen, mer formelt kjent som Akademiker Pluss, er en innkjøpsavtale.
– Og blant Akademikerne er det noen profesjonsforeninger som konsentrerer seg om noe og så har du Econas økonomer som er «blodkommersielle». Våre medlemmer er ekstremt opptatt av de økonomiske betingelsene og vi må eie avtalen selv slik at vi kan drive produktutviklingen og sammensetningen av produktene som er relevante for våre medlemmer, sier Riibe.
Ifølge henne var Econa-medlemmene de i Akademikeravtalen med gjennomsnittlig høyest banklån, samt lavest misligholdsgrad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.