Onsdag trakk norske Thomas Borgen seg som toppsjef i Danske Bank, og banken la frem en knusende granskningsrapport om hvitvaskingsskandalen ved sin virksomhet i Estland.

Nå viser granskningsrapporten fra de danske advokatene Bruun & Hjejle at hvitvaskingen kunne vært stanset allerede i 2007, da Danske Bank overtok virksomheten i Estland fra Sampo Bank. Den gang var ikke Thomas Borgen i toppledelsen i banken.

Den russiske sentralbanken sendte i 2007 et varsel til Danske Bank via det danske Finanstilsynet:

– Denne informasjonen pekte mot mulig «skatt- og tollunndragelse» og «kriminell aktivitet i sin reneste form, inklusive hvitvasking», skrev russerne.

Den russiske sentralbanken anslo beløpene til å dreie seg om mange milliarder rubler hver eneste måned. I tillegg til det russiske varselet, hadde også det estiske finanstilsynet kommet med en kritisk tilsynsrapport.

– Danske Bank misset denne første réelle muligheten (til å gjøre noe, red.anm.), konstaterer granskerne.

Oppkjøpet av den estiske virksomheten og varslene kom før Thomas Borgen gikk inn i ledelsen i Danske, som skjedde i september 2009.

Han hadde da ansvar for blant annet bankvirksomheten i Baltikum til juni 2012, og var deretter sjef for store selskaper og institusjonelle kunder frem til han ble toppsjef for hele Danske Bank i september 2013.

– Ganske alvorlig svikt

Styreleder Ole Andersen innledet pressekonferansen med å erkjenne at banken langt fra har levd opp til sitt ansvar, og at problemene har vist seg å være langt større enn ledelsen noensinne hadde trodd. Han bekreftet tidlig at ikke bare filialen i Estland, men også konsernledelsen, kan klandres for skandalen:

– Det har vært en ganske alvorlig svikt i ledelsen, også på konsernnivå, som gjorde at dette ikke ble stoppet, og fikk utvikle seg videre, uttalte styrelederen.

Rammet av finanskrisen

Den estiske virksomheten hadde en egen avdeling for personer som ikke var bosatt i Estland. Avdelingen opererte stort sett på russisk eller estisk, og var ikke del av Danske Banks sentrale datasystemer, ifølge rapporten. Planer om å innføre konsernets datasystemer i 2008 ble skrinlagt som følge av finanskrisen.

– Planene (..) ble lagt bort som følge av at det ble vurdert som for dyrt og at det krevde for mange ressurser, fastslår granskerne.

Konsekvensen av dette var at den estiske virksomheten ikke brukte konsernets hvitvaskings-systemer og risikokontroll. Konsernet hadde dessuten bare begrenset innsikt i hva som foregikk, ifølge granskerne.

200 mrd. euro

Den estiske utenlandsavdelingen hadde til sammen rundt 10.000 kunder i perioden frem til 2015. I tillegg hadde banken om lag 5000 ikke-estiske kunder i den vanlige virksomheten.

Det skal ha vært høy aktivitet i avdelingen for utlendinger, og granskerne anslår at disse kundene mottok pengestrømmer fra eksterne kilder på rundt 200 milliarder euro over de ni årene fra 2007 til 2015. Overføringene ble stort sett gjort i dollar og euro.

Granskerne anslår at de fleste av om lag 6200 kunder de har sett nærmere var «mistenkelige». De fleste av disse ble betjent av utenlandsavdelingen. 42 ansatte og agenter skal ha vært involvert i mistenkelig virksomhet, og åtte ansatte er anmeldt til det estiske politiet av Danske Bank. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Elon Musk introduserer japansk milliardær som skal reise rundt månen
... og den japanske milliardæren røper hvem han vil ta med seg
01:22
Publisert: