Rettens behandling av søksmålet mot den norske forretningsmannen Thomas Borgen rullet videre mandag. Den tidligere konsernsjefen i Danske Bank kom til rettssalen i Lyngby nord for København med en alvorlig mine i ansiktet. Han tok plass i vitneboksen for å bli spurt ut av egen advokat og motpartens advokater.

Dette er første gang Borgen har uttalt seg i offentligheten om hvitvaskingsskandalen som rammet banken for fire år siden.

– Jeg fikk ingen rapporter i min tid som konserndirektør, og ansvarlig for dette området, om at det var noe galt, sa Borgen i vitneboksen.

Han var dypt konsentrert og snakket ikke med mediene hverken før rettsmøtet eller i pausene.

Legger ansvaret hos andre

Det var Borgens advokat Peter Schradieck som først stilte spørsmål til sin egen klient. Det handlet først og fremst om tiden han var konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet fra 2009, og deretter konsernsjef fra 2013 til høsten 2018.

Saken handler om at tidligere og nåværende aksjonærer krever erstatning fra Borgen på 3,3 milliarder kroner. Disse saksøkerne mener Borgen må betale for økonomiske tap og havari for aksjekursen etter at hvitvaskingsskandalen rammet banken i 2018.

Jeg fikk ingen rapporter i min tid som konserndirektør, og ansvarlig for dette området, om at det var noe galt
Thomas Borgen om hva han visste som konserndirektør i perioden fra 2009 til 2013

Oljefondet står bak cirka halvparten av kravet i søksmålet.

Borgen og hans advokat innledet ved å gå nøye gjennom ledelsesnivåene i Danske Bank, én av Nordens største banker. De brukte mye tid på å beskrive alle nivåene med ansvar for juss, etterlevelse av regler (compliance) og antihvitvaskingsarbeid (AML).

Dette handlet åpenbart om å vise hvordan ansvaret var og er delegert nedover i systemet.

– Min karrierevei var å jobbe i frontlinje innen bank. Det å spesifikt lede avdelinger for compliance og AML, det har jeg ikke gjort, sa Borgen.

Så spurte advokaten om Borgen som øverste sjef kunne ta opp tråden med ekspertene på hvert område, eller om man gikk gjennom hvert ledelsesnivå. Borgen sier han ikke alltid gikk «linjevei», men det var likevel et stramt regime.

– Når man er konsernsjef i Danske Bank, er man opptatt av å få riktig info til enhver tid. Derfor er det konsernledermøtet og styremøtet som er riktige organer for å diskutere viktige og relevante tema. Det skal bringes inn dit. Og alle skal rapportere om ting går i henhold til plan eller ikke, sa Borgen.

– Var ikke noe fokusområde

Advokat Schradieck gikk tilbake til Borgens forrige stilling som konserndirektør for storkunder og internasjonale aktiviteter fra 2009 til 2013. Så ble Borgen spurt om hvor mye tid han brukte på aktiviteten i Baltikum og Estland.

Borgen svarte med å vise til at Estland utgjorde cirka én prosent av omsetningen i konsernet.

– Helt ubetydelig for konsernet. Helt ubetydelig for en konsernsjef. Jo lenger ned man kommer i systemet, er det noe annet, sa Borgen.

– Hadde konsernledelsen noe særlig fokus på Baltikum eller Estland?

– Baltikum var ikke noe fokusområde. Banken hadde relativt store utfordringer med våre irske aktiviteter.

Borgen måtte svare for utallige medieoppslag siden 2017 og frem til i dag som peker på at Estland-filialen hadde uvanlig god lønnsomhet i mange år. Borgen tok tak i at filialens inntjening i 2011 var 10-11 prosent av totalen i konsernet, og argumenterte med at den relative størrelsen dette året var uvanlig stort, fordi konsernet hadde store milliardtap i andre land, særlig i Irland.

Advokaten viste til en granskningsrapport fra 2018, der det kom frem at Borgen i sin tid som konserndirektør hadde fått spørsmål fra ledere i den estiske filialen om de kunne starte opp aktiviteter også for kunder som ikke hadde virksomhet i Estland – såkalte «non-residents».

– Da svarte jeg: Det må dere gjerne, så lenge det ikke går utover compliance, sa Borgen, og la til at det var spesielt viktig for ham å si det den gang.

– Det var ingen indikasjoner på at ikke alt var godt på dette området, sa Borgen.

«Er det noe jeg burde vite?»

Så kom forsvaret inn på perioden da Borgen hadde tatt over som konsernsjef høsten 2013, og ledere under ham som foreslo at man skulle vurdere å redusere «non-residents»-porteføljen i Estland, for å ta ned risiko.

– Da sier jeg: «let’s find a middle ground». Det gjør jeg på rent forretningsmessig grunnlag. Dette er en helt naturlig reaksjon fra en ny konsernsjef, når jeg hører at de vurderer det. Fint, la oss finne ut av det, men er det noe jeg burde vite? Hadde det vært noe av vesentlig karakter, burde det kommet inn i et konsernledermøte, men så langt kom vi ikke, før en varsler meldte seg, sier Borgen.

Gjennom en granskning i 2018 kom det frem at uroen i ledelsen høsten 2013 var knyttet til bekymringsmeldinger fra en bank i London som Danske Bank samarbeidet med. I 2013 hadde Borgen oppfattet at denne samarbeidspartneren ville ut av Baltikum av «strategiske årsaker». Under granskningen i 2018 kom det frem at banken hadde fortalt en annen konserndirektør i Danske Bank at bekymringene var knyttet til hvitvasking.

Informasjonen om en varsler i Estland sier Borgen han fikk høre gjennom en konserndirektør første gang i januar 2014.

Så kom en ny alarmerende beskjed fra en konserndirektør til Borgen i februar 2014:

– Dette er jo et av de «defining monent» hvor jeg får en epost fra en konserndirektør, der det er et utkast til en rapport om en «krevende situasjon» i «non-residents»-porteføljen. Ha sa vel at: «det ser ikke bra ut, og jeg tar umiddelbart action». Da er min umiddelbare reaksjon at vi må stoppe alle nye forretninger, og starte en styrt avvikling. Det er min anbefaling.

– Jeg kan aldri instruere en i ledelsen. Det som er positivt, er at han sier han er enig.

Så ble det satt sammen en gruppe, internt kalt «task force», for å finne ut av problemene knyttet til mistenkelige transaksjoner og redusere denne virksomheten.

– Hvilken rapportering får du fra gruppen, spurte advokaten.

– Det står veldig klart for meg at rapporteringene er entydige. Det går i henhold til plan og vi implementerer endringene. Vi får bekreftelser fra internrevisjon at endringene er under arbeid, eller gjennomført.

– Får du rapportering som gir grunnlag til bekymring, spurte Schradieck.

– Jeg får ingen rapporter som sier at ting ikke går i henhold til planen, svarte Borgen i vitneboksen.

Tidligere konsernsjef Thomas Borgen (til venstre) i Danske Bank ankom rettsbygningen i Lyngby mandag for å bli spurt ut i søksmålet mot ham selv. Her med advokat Peter Schradieck i advokatfirmaet Plesner.
Tidligere konsernsjef Thomas Borgen (til venstre) i Danske Bank ankom rettsbygningen i Lyngby mandag for å bli spurt ut i søksmålet mot ham selv. Her med advokat Peter Schradieck i advokatfirmaet Plesner. (Foto: Kristian Ridder-Nielsen)

Hevder han ikke kunne vite

Borgens argumentasjon handlet om å vise til at han handlet ut fra relativt få opplysninger via andre konserndirektører. Og Borgen hevder han ikke visste hvor ille det sto til med mistenkelige transaksjoner gjennom den estiske filialen.

På en strategisamling med styret og ledelsen sommeren 2014 hadde alvoret begynt å synke inn, og fremtiden for Estland-filialen ble diskutert helt spesifikt. Ifølge Borgen ble det aldri snakket om omfattende mistenkelige transaksjoner på samlingen.

Om vurderingene på samlingen, sa Borgen:

– Et av alternativene var å selge Baltikum, hvis vi ikke ønsket å være der. Jeg var tydelig på at det var uklokt å selge ut fra verdiskapende grunner. Dette hadde ingenting med «non-residents»-porteføljen å gjøre.

Borgens advokat pekte på en revisjon fra det estiske finanstilsynet på den tiden.

– Den var kritisk, men tok ikke hensyn til at vi hadde gjennomført siden årsskiftet. «No reason for panic», fikk jeg vite. Det er betryggende for en konsernsjef når juridisk direktør kommer med en slik begrunnelse.

Den var kritisk, men tok ikke hensyn til at vi hadde gjennomført siden årsskiftet. «No reason for panic», fikk jeg vite
Thomas Borgen om en rapport fra det estiske finanstilsynet i 2014, da han var konsernsjef

Borgens advokat stilte et retorisk spørsmål om ikke Borgen fikk meldinger høsten 2014 om forhold – altså mistenkelige transaksjoner eller lignende – som ikke var håndtert.

– Nei, vi får løpende rapporteringer på at ting går i henhold til plan. Det brukes forskjellige uttrykk, men den klare oppfatningen er: «Ingen røde flagg».

Mediene fikk Borgen til å snu

Utspørringen handlet deretter om perioden fra februar 2017, da banken for første gang ble møtt med presseoppslag i Danmark om utfordringene i Estland. Borgen sier han ble overrumplet og at «pressen visste mer enn banken selv» om mistenkelige transaksjoner i Estland. Borgen fortalte at han under en ledelsessamling i utlandet «satte seg på enden av bordet» i en pause og samlet nære medarbeidere.

– Det var for å forstå hva det er, om vi kan ha oversett et eller annet, sier Borgen.

Først i september 2017 varslet banken en ekstern gjennomgang.

– Vi så nå at det vi trodde vi visste, ikke stemte. Vi har ikke levd opp til våre forpliktelser, og da er det helt naturlig at vi går et spadetak dypere. Det er noe styret håndterer og de går gjennom hele saken. Porteføljegjennomgangen igangsetter jeg. Ansvarsundersøkelsen er styrets ansvar, sier Borgen.

Senere på mandagen var det satt av tid til saksøkernes advokat, Kasper Westberg i advokatfirmaet Elmann, til å spørre ut Borgen. I første omgang handlet det om ansvarsfordelingen mellom Borgen og konserndirektøren for storkunder i banken frem til høsten 2018, Lars Mørch.

– Han hadde også ansvaret for de utenlandske enhetene. Det inkluderte Baltikum, sa Borgen.

Så startet en nitid utspørring fra Kasper Westberg knyttet til undersøkelser i 2014 knyttet til anti-hvitvaskingsarbeid i Baltikum, og hvorvidt Borgen under denne prosessen også fikk alarmerende meldinger om «non-residents»-porteføljen i Estland. Borgen mente saksøkernes advokat «blandet kortene». Borgen avviste at han skulle ha blitt involvert i Estland spesielt, og sa at dette arbeidet ble håndtert av andre ledere under ham.

Borgen: – Godt å få forklart seg

På tampen av mandagen spurte Westberg hvem som betaler Borgens forsvar.

– Jeg har ikke betalt min egen advokat, svarte Borgen.

– Hvem er det så, spurte Westberg.

– Jeg vil tro at det er Danske Bank, sa Borgen.

Så spurte Westberg om Borgen er omfattet av en såkalt Directors & Officers-forsikring. Det har vært et uavklart spørsmål under saken.

– Der henviser jeg til prosesskriftene, svarte Borgen.

Da brøt dommeren inn:

– Det kan du vel svare ja eller nei på, hvis du vet?

– Jeg husker faktisk ikke, beklager, sa Borgen.

– Du husker ikke, repliserte Westberg.

– Nei, svarte Borgen.

Etter rettsmøtet sa Borgen kort til DN:

– Det var godt å få forklart seg. Det er hva jeg kan si.

– Gikk det omtrent som ventet?

– Ja, det gjorde det, sa Borgen, og forsvant deretter inn på et møterom med advokatene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.