I én måned har Jespen Nielsen (50) vært Danske Banks midlertidige konsernsjef etter at norske Thomas Borgen gikk av på dagen. Hvitvaskingsskandalen i Estland, der over 2000 milliarder kroner fra kriminelle aktører i Russland kan ha strømmet gjennom banken, gjorde at Borgen måtte gå av lenge før en varig arvtager er på plass.

Banken la torsdag frem et ferskt regnskap og sier kundene ikke har vendt dem ryggen etter skandalen.

– Det slår ikke inn i bankens finanser ennå, men vi skal huske at det helt sikkert er understrømninger som påvirker oss, sier Nielsen til DN.

I Norge er bildet annerledes – for veksten i utlån stoppet opp i årets tredje kvartal. Banken får også kritikk fra en ekspert på hvitvasking for å gjøre for lite med å avdekke omfanget av hvitvasking i Estland.

Veksten ble borte

I Norge har banken i flere år hatt et klart mål om å vokse mer enn markedet for øvrig – særlig innen boliglån – og de siste to årene har utlånsvolumet økt mer enn ti prosent årlig. Etter at hvitvaskingsskandalen for alvor tok av i sommer, er veksten null i tredje kvartal isolert sett.

Norgessjef Trond F. Mellingsæter (53) i Danske Bank sier det ikke har vært klagestorm fra kundene. Det er uklart om nye kunder har skygget banen.

– Jeg har sjekket ganske ofte med kundesenteret om grad av bekymringsmeldinger fra kundene og det tror jeg kan telles på én hånd. Jeg tror svaret er at det har betydd lite for veksten, men det er alltid vanskelig å si hvilke nye kundeforhold som ikke er blitt noe av.

– Dere kan også ha mistet eksisterende kunder?

– Vi kan ha gjort det, sier Mellingsæter.

Han legger til at tendensen er et oppsving i antall nye kunder ved inngangen til fjerde kvartal.

Refs for å avslutte granskning

Bankens eget advokatfirma Bruun & Hjejle i København la frem en granskning i september i år, og den gang var mindre enn halvparten av transaksjonene i Estland undersøkt. Konsernsjefen sier det ikke kan ventes en endelig rapport senere.

– Det var ikke en midlertidig rapport som ble lagt frem, men en rapport som vi regner med at dekker hovedkonklusjonene fra Estland-saken – både omfanget og hva som har skjedd i banken. Herfra og ut arbeider vi hovedsakelig med myndighetene og forteller kundene hvis det kommer frem større ting som forandrer bildet fra midten av september, sier Nielsen.

Her får man inntrykk av at advokatene ikke undersøker samtlige kundeforhold, og det vil være svært overraskende
Jakob D. Bernhoft, jurist i København og ekspert på hvitvasking

Advokat Jakob D. Bernhoft i Revisorjura har fulgt opprullingen i Estland tett som rådgiver for danske medier og reagerer på uttalelsene fra konsernsjefen:

– Her får man inntrykk av at advokatene ikke undersøker samtlige kundeforhold, og det vil være svært overraskende.

I rapporten i september sto det at 6200 kundeforhold i Estland var undersøkt hittil og at det gjensto å gå gjennom kontoene til ytterligere 8800 nåværende og tidligere kunder.

– Danske myndigheter har sagt at det ikke kan gå gjennom kundeforhold på egen hånd. Det må banken gjøre og levere funnene videre til Finanstilsynet. Jeg tror mange har forstått det dit hen at en sluttrapport vil komme når granskningen er ferdig, sier Bernhoft.

Rapporten i september slo heller ikke fast at det har skjedd hvitvasking i Danske Bank. På spørsmål om banken burde erkjenne at det har skjedd, sier konsernsjefen:

– Nei, det skal ikke bankene gjøre. Vi skal ikke etterforske mulig hvitvasking, men bare identifisere mistenkelige transaksjoner eller adferd. Resten er opp til myndighetene.

Snakker med kundene

Ledere i Danske Bank har brukt spesielt mye tid på å snakke med bedriftskundene om skandalen. I Norge har utlånsveksten blitt borte også her etter sommeren, delvis fordi enkelte bedrifter har omgjort store banklån til obligasjonslån i kapitalmarkedet.

– Vi har brukt mye tid på å reise rundt til kundene og prioriterer det i stedet for å jakte veldig mange nye kunder, sier Mellingsæter.

Landssjef Trond F. Mellingsæter (til høyre) og leder for storkunder i Norge, Erlend S. Angelfoss, har brukt det meste av tiden etter sommeren på å snakke med kundene om hvitvaskingsskandalen i Danske Bank.
Landssjef Trond F. Mellingsæter (til høyre) og leder for storkunder i Norge, Erlend S. Angelfoss, har brukt det meste av tiden etter sommeren på å snakke med kundene om hvitvaskingsskandalen i Danske Bank. (Foto: Gunnar Lier)

Leder Erlend S. Angelfoss for storkundeområdet i Norge sier om responsen på saken i Estland:

– Det har vært alt fra en telefonsamtale til én times langt møte for å forklare hva som er skjedd og hvordan banken bøter på det. Jeg tror både kundene og vi opplever saken som ganske virkelighetsfjern. Mange kunder sier dette er veldig leit, men har uttrykt tillit til banken.

Forhandler om gullkunder

Den største veksten i Danske Bank de senere år har kommet fra en storkundeavtale om banktjenester med paraplyorganisasjonen Akademikerne. Tidlig i oktober skrev DN at avtalen med rundt 23.000 personkunder skal reforhandles før jul og kan ryke om hvitvaskingsskandalen blir større.

Mellingsæter kjemper for å beholde avtalen.

– Dette er en stor og svært viktig kundegruppe for oss. Det er bevisste kunder som stiller store krav og har bidratt til at banken har utviklet seg.

– Tror du avtalen blir fornyet?

– Det skal vi svare på når det er avklart. Vi har en god dialog, sier han.

Styreleder Otto Kristiansen i Medlemsavtaler Pluss as, som forvalter avtalen, sa nylig at det kan bli aktuelt å forhandle med andre banker. I dag er han ordknapp i en tekstmelding:

– Vi forhandler videre med Danske Bank, og vi tar den tiden vi trenger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Skal du til London? Da kan det lønne seg å være snar, ifølge valutaekspert
Valutastrateg Kristoffer Lomholt i Danske Bank forteller deg hvor du bør reise.
01:33
Publisert: