Finanskonsernet Blackrock tror ikke lenger at tradisjonell aksjeforvaltning vil gi tilstrekkelig avkastning, og gjør nå store endringer i aksjeforvaltningen sin.
– Demokratiseringen av informasjon har gjort aktiv forvaltning mye vanskeligere. Vi må endre økosystemet, det innebærer å stole mer på stordata (big data), kunstig intelligens, faktorer og modeller innen kvantitativ og tradisjonell investeringsstrategi, sier Laurence D. Fink, toppsjef og grunnlegger av Blackrock til The New York Times.
Blackrock er verdens største kapitalforvalter, og det norske Oljefondet er nest største aksjonær og en viktig kunde.
Vil spille tøffere
Den som har lagt grunnlaget for omleggingen av Blackrock er Mark Wiseman, tidligere administrerende direktør for Canada Pension Plan Fund. Wiseman ble hentet til Blackrock for et år siden, og brukte de første seks månedene på å granske organisasjonen nøye. Han kom frem til at tiden er inne for å spille offensivt.
– Vi er i virkelig tøft farvann nå, men Blackrock er et hangarskip. Alle andre er joller, og de sliter som f...., sier Wiseman til WSJ.
Siden finanskrisen har kundene flyttet forvaltningskapital i mengder fra tradisjonelt høyt priset aktiv forvaltning til billigere forvaltningsmetoder, som indeksforvaltning.
– Tradisjonelle metoder for aksjeforvaltning påvirkes av massive nyvinninger innen teknologi og data. Samtidig endres klientenes preferanser seg, nå legges det ikke bare vekt på resultater men også på hvordan ytelse og honorar påvirker verdien, sier Wiseman, ifølge en pressemelding.
Dropper «gammeldags» forvaltning
De siste årene har ikke Blackrock levert like god avkastning som konkurrentene, og er blitt straffet for det. Ifølge The Wall Street Journal forvaltet Blackrock 275 milliarder dollar mot slutten av desember ifjor, en kraftig reduksjon fra 317 milliarder dollar tre år tidligere.
– Den aktive aksjeforvaltningen må endres. Forvaltere som kun bruker de samme teknikkene og verktøyene som de alltid har gjort begrenser egne muligheter til å skape verdier («generate alpha) og levere det kundene forventer, sier Wiseman.
Billigere fond, færre ansatte
Blackrock legger nå om rundt 11 prosent av aksjeforvaltningen sin fra aktiv forvaltning, til forvaltning basert på algoritmer og modeller.
Blackrock melder også at de vil investere mer i data-mining – å analysere store datasett for å finne og strukturere informasjon.
Blackrock legger om modellene for flere av sine fond, og enkelte av fondene vil nå koste halvparten av det de gjorde før omleggingen.
Ifølge CNBC vil avsluttes engasjementet til syv porteføljeforvaltere av den mer tradisjonelle typen, i tillegg vil mer enn 40 ansatte miste jobben.
Ikke de første
Blackrock er på langt nær de eneste som gjør store grep for å tilpasse seg ny teknologi.
Storbanken Goldman Sachs har for eksempel siden årtusenskiftet erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingeniører som gjør jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. Nå er det bare to menneskelige tradere igjen i storbanken. Det sa storbankens finansdirektør R. Martin Chavez under en konferanse på det amerikanske universitetet Harvard i januar.
Også i Norge snakkes det mye om de teknologiske utfordringene en rekke bransjer står overfor. DNB-sjef Rune Bjerke sa tidligere i år, som DN da omtalte, at digitalisering og ny teknologi kan føre til at antallet ansatte i banken halveres i løpet av kort tid.
I januar uttalte konsernsjef Finn Haugan i Sparebank 1 SMN at også han ser for seg en mulig halvering av staben i løpet av få år. Konsulentselskapet SAS Institute skrev tidligere i år et innlegg i DN der det anslår at finansnæringen kommer til å halvere arbeidsstokken det neste tiåret som følge av digitalisering og automatisering.