Med skyhøye olje- og gasspriser og en energikrise som er blitt forsterket av krigen i Ukraina, er det kanskje ikke så rart at energitunge Oslo Børs har klart seg bedre enn de fleste andre aksjemarkeder.
Faktisk nådde hovedindeksen ny «all-time high» på tirsdag og avsluttet uken marginale 0,15 prosent under toppnoteringen.
Men med utsikter til enda høyere renter, økende prisvekst, og fortsatt krigsuro i Europa er det heller ikke rart at Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom, betegner markedet som «nervøst».
– Man må følge veldig med på prisindikatorene og arbeidsmarkedsindikatorene for da får man en pekepinn på hva sentralbankene vil gjøre, sier Due-Andresen.
Forrige uke hevet Norges Bank renten for tredje gang siden det historiske nullnivået under koronapandemien. Torsdag ble altså styringsrenten satt opp til 0,75 prosent, og samtidig varslet sentralbanken ytterligere syv rentehevinger.
Samme uke har Den amerikanske sentralbanken (Fed) skrudd til ordbruken rundt den økende inflasjonen, etter å ha satt opp styringsrenten til 0,25 prosent.
Frykt for lønns- og prisspiral
Denne uken kommer det ferske sysselsettingstall fra USA. Tallene omtales ofte som «månedens viktigste tall», fordi de gir et godt bilde av tilstanden i økonomien.
– Det er ventet at arbeidsledigheten vil komme ned på 3,7 prosent, noe som er lavere enn det som anses som normalt. Sentralbanken er bekymret for at man skal få en lønns- og prisspiral, altså at høyere priser vil føre til høyere lønn, som igjen vil føre til høyere priser, sier Due-Andresen.
Det er blant annet utsiktene til sterke sysselsettingstall som har fått Fed til å varsle ytterligere rentehevinger.
Forrige uke uttalte sentralbanksjef Jerome Powell at «arbeidsmarkedet er veldig sterkt, og inflasjonen er altfor høy», og varslet samtidig at Fed kan komme til å heve renten med 50 basispunkter, altså 0,5 prosentpoeng, ved neste rentemøte.
Følger med på resesjonssignal
Porteføljeforvalter Mariann Stoltenberg Lind i Odin peker på at aktørene i finansmarkedene er opptatt av helningen på rentekurven, fordi historisk har en invertert rentekurve – at korte renter er høyere enn lange renter – vært et signal om at en resesjon er i vente.
En resesjon er en økonomisk nedgang, normalt definert som et fall i et lands bruttonasjonalprodukt i minst to påfølgende kvartaler.
– Vi skal imidlertid huske at rentemarkedet sjelden har vært så manipulert som det har vært de siste årene, med store kvantitative lettelser fra flere av verdens sentralbanker. Så om dette signalet har samme verdi som tidligere er usikkert. Dessuten har Fed gode muligheter til å få opp også lang-enden av rentekurven, når de skal gå i gang med å redusere sentralbankbalansen om ikke lenge, sier hun.
Stoltenberg Lind mener Feds renteøkning på 0,25 prosentpoeng i midten av mars var helt som forventet, og at det heller var tempoet det legges opp til videre som overrasket. Nå signaliseres det renteøkning på hvert av de seks gjenstående møtene i 2022, og ytterligere oppgang i 2023.
Forvalteren mener Powell også holder muligheten åpen for enda kraftigere innstramning i pengepolitikken, dersom det anses nødvendig.
Kvalitetsselskaper
Høye energipriser og mangel på innsatsvarer og arbeidskraft påvirker mange bedrifter, og bidrar til at produksjonen blir lavere enn det den ellers kunne vært.
Odin-forvalteren sier etterspørselen etter varer fremdeles er høy, noe som presser prisene opp. Samtidig mener hun de høye prisene, ikke minst på energi, vil virke innstrammende på husholdningenes økonomi, og det kan medføre svekket etterspørsel fremover.
– At sentralbankene i tillegg øker renten, vil forsterke denne effekten i husholdninger som har lån. Finansmarkedene er opptatt av hvordan disse effektene vil påvirke den økonomiske veksten fremover, sier Stoltenberg Lind.
– Hvordan bør investorene posisjonere seg nå?
– Det er vanskelig å time markedet, og med en langsiktig investeringshorisont som utgangspunkt er aksjer et naturlig innslag. Odin Forvaltnings tilnærming er å fokusere på kvalitetsselskaper med solide forretningsmodeller, som kan stå seg godt gjennom en periode med markedsturbulens.
Mange selskaper er også i en posisjon der de kan videreføre prisøkninger til kundene sine, og kommer ikke nødvendigvis så dårlig ut av en periode med forhøyet inflasjon, ifølge forvalteren.
Hun legger til at enkelte rente- og kredittfond kan være gode alternativer – enten som en del av en portefølje med aksjer og obligasjoner, eller som enkeltinvesteringer om man ønsker lavere risiko enn i aksjemarkedet. Hvis man er bekymret for ytterligere renteoppgang bør man unngå fond med lang durasjon, altså lang rentebinding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.