– Jeg kommer til å bli superstresset hvis det går nedover, men jeg vet jo sånn rasjonelt at dette ikke bare kan fortsette oppover, sier Maja Enes (39) om aksjemarkedet.
Enes er en av mange nordmenn som under pandemien kjøpte sine første aksjer. Da hun arvet i fjor valgte hun å sette pengene i enkeltaksjer. Tidligere har hun plassert sparepengene i aksjefond.
– Jeg hadde mye tid og lite å gjøre, og da tenkte jeg «hvorfor ikke»? Jeg startet med å «daytrade», men det skjønte jeg ganske raskt at ikke var noe for meg. Jeg klarte ikke å følge med, for jeg ble så stresset, sier Enes.
Hun driver med aksjehandel hjemme på kveldstid, og hennes første aksjekjøp var i medisinutstyrselskapet Observe Medical. Hun kjøpte aksjer for 95.000 kroner, og fikk en gevinst på 50.000 kroner.
– Nå har jeg gått over til de litt større selskapene. Jeg har noen aksjer på Euronext Growth, og de vet jeg er mer usikre. Men jeg gjør litt mer research nå, sier Enes.
Rekordhøye aksjekjøp
DN har tidligere skrevet at rekordmange kjøpte sin første aksje på Oslo Børs i fjor. Nå viser trenden seg også i en annen, fersk statistikk.
Norske husholdninger nettokjøpte aksjer for 16 milliarder kroner fra og med andre kvartal i fjor til og med første kvartal i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig fikk husholdningene en gevinst på 72 milliarder kroner i samme periode.
Aldri før er det registrert større kjøp eller gevinst på noterte aksjer for husholdningene, ifølge SSB.
Seniorrådgiver Torbjørn C. Rønning i SSB viser til at norske husholdninger har hatt uvanlig mye penger på bok gjennom pandemien, som følge av at nedstengingen av samfunnet har hindret dem i å bruke penger som normalt.
Fordi prisvekst og historisk lave renter i praksis fører til at man må betale for å ha penger i banken, tror Rønning husholdningene har sett etter alternative steder å plassere pengene sine.
– Det mest nærliggende å tenke da er verdipapirfond og noterte aksjer. Det som er litt overraskende er at husholdningene allerede i det kvartalet pandemien startet kjøpte mer aksjer enn de solgte. Så har de hatt høye kjøp i resten av kvartalene frem til nå, sier han.
Oslo Børs falt kraftig da pandemien brøt ut i fjor, men siden slutten av mars 2020 og frem til nå har det i hovedsak gått oppover. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget 77 prosent siden slutten av mars i fjor.
– Husholdningene har kjøpt seg opp hele veien, og vært med på oppgangen hele veien, sier Rønning.
– Overraskende
Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets mener omfanget av aksjekjøp blant nordmenn gjennom pandemien er uventet.
– Hadde mediene tatt en ringerundene i mars i fjor, ville de færreste ha gjettet seg til den eksplosiviteten som har vært i markedet siden. Omfanget er veldig overraskende, sier han.
Ringholm tror en av årsakene til at så mange husholdninger har begynt å handle aksjer er en «euforisk bølge» i markedet.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets viser også til at folk flest trolig har fått med seg oppgangen i aksjemarkedet, og ønsker å ta del i det.
– Selskapene har fått en veldig hyggelig prising og indeksene har nådd «all time highs». I omgivelser med ellers veldig lave renter er aksjemarkedet et attraktivt sted å putte pengene sine, sier hun.
Må forvente nedgang
Due-Andresen advarer om at den stigende trenden i markedet snart vil nå smertepunktet.
– Man kan nok ikke vente seg en fortsettelse av den samme sterke utviklingen veldig mye lenger. Effekten av en senket rente får man ikke igjen, sier hun.
Ringholm tror heller ikke at oppgangen i markedet vil vare evig, men viser til at den økte aksjehandelen blant vanlige folk har både positive og negative sider.
– På lang sikt kan det føre til at flere får tatt del i verdiskapingen i samfunnet, og at man ikke putter alle sparepengene i boligen sin, sier han.
Samtidig mener Ringholm at mange kan bli overmodige i aksjemarkedet, spesielt i lange perioder med positiv utvikling.
– Dersom man kom inn på aksjemarkedet etter 23. mars i fjor har det bare gått oppover, man har ikke opplevd noen store nedganger. Man må forvente både korreksjon og ting som er verre enn det, etter hvert, sier han, og minner samtidig om at det lønner seg å spre risikoen på flere aksjer.
Utfordrende å plukke aksjer
Daglig leder Kristin Skaug i stiftelsen Aksjenorge mener det er positivt at flere får ta del i verdiskapingen som foregår i aksjemarkedet, men viser til at det er utfordrende dersom privatpersoner satser alt på få aksjer.
– Utfordringen er at fortsatt driver småsparere å aksjeplukker, forsøker plukke en til tre potensielle vinnere, i stedet for å tenke langsiktig og spre aksjeinvesteringene på flere ulike aksjer og bransjer, sier hun.
Ifølge Aksjenorge er 67 prosent av de nye aksjonærene i alderen 18 til 40 år, og det er flere menn enn kvinner. Telenor, Kjell Inge Røkkes fornybarsatsning Aker Horizons og silisiumprodusenten Rec Silicon var de tre mest populære aksjene blant kundene til nettmegleren Nordnet i perioden fra andre kvartal i fjor til og med første kvartal i år.
Tallene fra SSB viser at husholdningenes transaksjoner i aksjemarkedet har økt betydelig gjennom pandemien, noe som ifølge Rønning tyder på at husholdningene er mer aktive i markedet.
Maja Enes, som begynte med daytrading da hun kjøpte sine første aksjer, sier hun er klar over at det er risiko knyttet til å kjøpe enkeltaksjer.
– Jeg spiller poker innimellom, så jeg vet at det jeg legger inn må jeg ha råd til å tape, sier hun.
Hun synes det mest spennende med aksjehandel er å se hvordan ulike selskaper utvikler seg.
– Det er gøy å se pengene, men det er mer gøy å se hvordan verden utvikler seg og hva folk tror på. Jeg er bevisst på at jeg vil kjøpe velferdsteknologi, og har generelt tro på teknologiområdet. Det er spennende å se om jeg får rett i det jeg tror på, sier hun.
Kan føre til større svingninger
Direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet viser til at økningen i husholdningenes eksponering mot aksjemarkedet kan føre til at husholdningenes finansformue svinger mer enn tidligere, fordi aksjer normalt svinger i verdi.
– Den enkelte husholdnings utsatthet vil avhenge av i hvilken grad investeringene er diversifisert og av den enkeltes totale inntekts- og formuessituasjon. Generelt er det viktig at aksjeinvesteringene er tilpasset den enkeltes evne til å bære risikoen, og finansiell rådgivning må opplyse investorene om risikoen og ivareta forbrukerens interesser på en god måte, sier han.
Diversifisering handler om å ikke satse alt på ett kort, men å spre risikoen ved å kjøpe aksjer i flere selskaper - gjerne i ulike bransjer.
Kongsrud trekker samtidig frem at norske husholdninger ikke er høyt eksponert mot aksjemarkedet sammenlignet med andre land.
– Norske husholdninger er derimot høyt eksponert mot boligmarkedet, der mange kan bli påført store økonomiske belastninger ved et kraftig prisfall.
I forrige uke advarte finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen privatpersoner om risiko knyttet til å investere i Euronext Growth-selskaper, og rettet nok en gang en pekefinger mot den høye gjeldsveksten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.