Norges største bank, DNB, har i det stille lett og funnet ny styreleder. Dagens styreleder Anne Carine Tanum (63) går snart av etter ti år.
Valgkomiteen foreslår at tidligere sjef i Folketrygdfondet, Olaug Svarva (60), overtar som styreleder på generalforsamlingen sent i april. Siden de store eierne i DNB er rådført, regnes valget som en ren formalitet.
– Det har vært en kort og effektiv prosess. Derfor er jeg glad for at vi kan gå ut i god tid før skiftet, sier Svarva.
DN har møtt avtroppende og ny styreleder på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo like før nyheten ble kjent onsdag ettermiddag.
Tanum har siste år unngått spørsmål om hvor lenge hun ville bli sittende, men sa klart fra til valgkomiteen for to år siden.
– Da sa jeg at jeg ønsket å avslutte vervet i 2018. Så det har vært kjent for dem lenge.
– Men ikke så kjent for offentligheten?
– Og det mener jeg er helt riktig. Når man er styreleder, skal man være det fullt og helt. Jeg har ikke sett noe poeng i at dette kringkastes for tidlig, sier Tanum.
Har gjort aksjekule
Tanum kom inn i DNB-styret høsten 1999. Hun har vært styreleder siden finanskriseåret 2008, og kjøpte aksjer for over 12 millioner kroner da at hun overtok toppvervet. Like etter gikk DNB-aksjen – i likhet med de fleste bankaksjer i Norge og utlandet – rett til bunns under finanskrisen.
Året etter trengte DNB påfyll av 14 milliarder kroner i frisk egenkapital fra eierne. Tanum kjøpte både under emisjonen – og ved en senere anledning. Senere har DNB-aksjen sakte hentet seg inn igjen.
Det har betalt seg for Tanum.
Til sammen har hun kjøpt 400.000 DNB-aksjer for 28 millioner kroner og i dag er aksjene verdt snaut 61 millioner kroner. I tillegg har hun fått rundt ni millioner kroner i utbytte. Samlet papirgevinst og utbytter er nesten 42 millioner kroner på ti år.
Hun har kurshistorikken i hodet, og minnes godt da aksjen sto i «14-15 kroner» midt under finanskrisen.
– Jada, jeg skulle ha kjøpt flere DNB-aksjer. Samtidig har jeg hatt en veldig god avkastning på alle kjøpene, sier Tanum.
Snart kan hun se frem til at nesten tre millioner kroner i utbytte etter fjoråret kommer inn på konto. Styreledervervet har de siste årene gitt rundt én million kroner årlig.
– Nå går jeg inn i en vanlig eierrolle og tenker å bli sittende med 400.000 aksjer. Jeg er ganske sikker på at det vil bli utbetalt stabile og høye utbytter fremover.
– Du har ikke tenkt å realisere gevinsten?
– Absolutt ikke. Dette er noe jeg skal sitte på i lang tid, sier Tanum.
Trøbbel i Panama
Som styreleder har Tanum holdt seg i skyggen av DNBs konsernsjef Rune Bjerke og hun sier det er helt bevisst. Det er i kontrast til enkelte andre nordiske banker, som Nordea, der den finske investoren og styreleder Björn Wahlroos gjerne trer frem med tabloide utspill.
– Jeg mener konsernsjef og resten av ledelsen skal representere selskapet, og styreleder skal bare tre frem i helt spesielle tilfeller. Det har jeg også gjort når det har vært nødvendig, sier Tanum.
Våren 2016 ble DNB involvert i den internasjonale dokumentlekkasjen Panama Papers og det ble kjent at banken gjennom et datterselskap i Luxembourg hadde hjulpet et hundretall kunder med å sette opp postkasseselskaper i skatteparadis. Det er ikke ulovlig å sette opp slike selskaper for kundene, men det kan bidra til at kundene unndrar skatt.
Ingen i DNBs styre eller ledelse måtte gå som følge av saken.
Om DNB-styrets arbeid med etikkspørsmål i forkant av opprullingen i Luxembourg, sier Tanum:
– Jeg synes generelt at styret har gjort gode etiske vurderinger. Slike vurderinger endrer seg underveis, og det som var greit for ti år siden, er ikke nødvendigvis greit i dag, sier hun.
Hun tar ikke selvkritikk etter en gjennomgåelse som førte til en lang rekke spørsmål fra hovedeier, staten, og nye etiske retningslinjer i DNB.
– Styret var tydelig på at vi gjerne skulle ha vært saken foruten. Når det så skjedde, synes jeg styret og ledelsen håndterte saken bra og jobbet sammen på en god måte, sier hun.
Hun mener det viktigste arbeidet de siste årene har vært å legge til side mer egenkapital og endre banken fra en tradisjonell til digital bank.
Blir ikke mer synlig
Olaug Svarva sa opp jobben i Folketrygdfondet sent i oktober i fjor og varslet at hun ville konsentrere seg om styreverv. 1. februar i år var hun ferdig i jobben.
– Jeg hadde første møte med DNBs valgkomité i november i fjor, sier Svarva.
Komiteen ledes av Eldbjørg Løwer, tidligere Venstre-statsråd frem til 2000. Jakten på styreleder har pågått i samarbeid med et hodejegerselskap.
– Ble du kontaktet av rådgiverne før du sa opp i Folketrygdfondet?
– Det er detaljer jeg ikke kommenterer, sier Svarva.
På spørsmål om hun vil bli mer synlig i offentligheten enn forgjengeren, svarer hun:
– Jeg er enig i at konsernledelsen skal være synlige utad. Styret skal sikre god strategisk og operativ drift.
Foreløpig er hun ordknapp om hva som vil endre seg med ny styreleder.
– Skal banken prioritere å dele ut mer penger til eierne, eller sette av mer egenkapital enn i dag?
– Mandatet er å sikre god konkurransekraft og da må banken være solid. Og den er utvilsomt meget solid i dag, sier Svarva.
Hun har ikke DNB-aksjer i dag.
– Jeg planlegger å kjøpe aksjer tilpasset min egen økonomi, sier hun.(Vilkår)
