En kveld i januar i år kom nyheten om at 11 sparebanker i Eika varsler en utmelding av alliansen, som i dag teller 69 lokale banker rundt i landet.
Konsernsjef Hege Toft-Karlsen i Eika Gruppen ble overrumplet.
– Jeg fikk noen timers forvarsel. Det kom veldig brått på, sier hun.
De 11 bankene gikk først ut i Finansavisen og sa de hadde protestert på en strategiprosess i fjor, og ikke blitt hørt. Senere på kvelden sendte Eika ut en børsmelding om bruddet. Striden mellom Eika-bankene om hvordan alliansen skal se ut i fremtiden, er uavklart.
– Det beklager vi sterkt, men må respektere valget til de 11 bankene om å gå ut, sier Toft-Karlsen.
Samtidig sier bankene at de vil bli værende i alliansen. Siden utmeldelsen kom etter nyttår, vil den ikke tre i kraft før neste årsskifte. Deretter gjelder en oppsigelsestid i tre år.
Ledelsen i Eika holder døren åpen, men sier det er en grense hvor mye man kan komme utbryterne i møte.
Får ikke gjennomslag
Eika Gruppen er eid av bankene og leverer fellestjenester og produkter som forsikring og sparing. Der styres også samarbeidet i alliansen, og partene har møttes for å finne en vei ut av problemene.
Toft-Karlsen sier det er uaktuelt å ta opp igjen det omfattende strategiarbeidet fra i fjor.
– Alle bankene er hjertelig velkommen tilbake, gitt at de stiller seg bak den strategiske retningen som er lagt for alliansen.
– Så dere kan ikke reforhandle planene?
– Det er en strategi som et klart flertall av eierbankene har stemt for, og det ligger fast, sier hun, og legger til:
– Omkamp om veivalg er krevende for enhver organisasjon. Nå handler det om å finne gode løsninger innenfor rammene som er vedtatt. Jeg opplever at dialogen med de 11 bankene er god.
– Ble planene i fjor lagt for raskt?
– Arbeidet startet i april i fjor og ble avsluttet i november. Det har vært den mest omfattende prosessen i alliansen noensinne. To av de 11 bankene var med i styringsgruppen. I lys av det har utviklingen vært ganske overraskende for oss, sier Toft-Karlsen.
Talsperson for utbryterbankene, Bjørn Asle Hynne i Aasen Sparebank, skriver i en tekstmelding:
«Vi har gode og konstruktive interne prosesser med eierne og styret».
Protesterer på kostnadene
I januar kom det frem at striden i praksis handler om hvor mye av bankenes inntekter som skal gå til å dekke kostnader i fremtiden, og da er leveringene fra Eika Gruppen en del av bildet. I fjor ble Eika-bankene enige om å opprettholde betydelige it-investeringer. Samtidig ble Eika en viktig medeier i det nye selskapet med mobilbetalingsselskapet Vipps, og infrastrukturselskapene Bankaxept og BankID.
– Som alle banker må vi investere i ny teknologi for å være like gode på fremtidens digitale løsninger som resten av markedet.
– Har investeringer i det nye Vipps-samarbeidet skapt uenighet?
– Eika-alliansen har i en årrekke vært medeier i BankID og Bankaxept, og nå blir Vipps en del av det. Et slikt samarbeid handler om at regningen for hver enkelt bank skal bli mer fornuftig, og det tror jeg alle er enig i, sier Toft-Karlsen.
Et annet stridstema er åpenbart produktene konsernet utvikler og selger gjennom eierbankene, for eksempel spareprodukter, skadeforsikring og felles it-systemer. Mens bankene får provisjoner for salg av produktene, må alle bankene betale en kostnad til konsernet for leveranse av it og andre fellesløsninger.
– Det handler nok om hvilket ambisjonsnivå alliansen skal ha, hvor mye vi skal investere i ny teknologi og hva vi vil få ut av samarbeidet i fremtiden.
– Synes bankene de betaler for mye?
– Målet er å få mer effektive prosesser internt, så vi kan levere produkter til lavere pris og det vil få ned kostnadsnivået i bankene. Men det er allerede med i planene, sier Toft-Karlsen.
Finansdirektør Sverre V. Kaarbøe ser det er naturlig at kostnadsnivået i Eika-bankene er høyere enn konkurrentene DNB og Sparebank 1. Eika-bankene hadde et kostnad/inntektsforhold på 53 prosent i fjor. Til sammenligning hadde DNB rundt 44 prosent.
Målet til Eika er å komme ned i 47 prosent.
– Det synes vi er et fornuftig nivå. Det vil normalt være høyere kostnadsnivå i små banker, sier Kaarbøe.
Vil sette strek
Toft-Karlsen har ikke fått en forklaring på hvorfor utmeldelsen kom like over nyttår, som utsetter utmeldelsen i ett år.
– Tolker du det som ren taktikk for å starte en ny prosess?
– Jeg vil ikke tolke i noen retning. Jeg forholder meg til oppsigelsen, og er glad for at bankene sier de likevel ønsker å bli med videre, sier hun, og tror på ro i rekkene.
– Det viktigste er at bankene som er med, står samlet om å vinne kundenes tillit.
– Vil det påvirke samarbeidet i alliansen om bankene velger å bli?
– Trekkes oppsigelsen, må vi dra en strek over dette og styrke fellesskapet. Da skal vi se fremover.
– Har dere en tidsfrist for å bli enige?
– Nei, men det sier seg selv at det ikke kan gå for lang tid, sier hun.
Tjener mer penger
Eika Gruppen fikk et årsoverskudd før skatt på 570 millioner kroner i fjor, som er en oppgang på 12 prosent, men kostnadene steg med tre prosent, delvis grunnet ny finansskatt i fjor.
– Underliggende kostnadsvekst er omtrent helt flat, sier Kaarbøe.
Den største delen av overskuddet kommer som vanlig fra forsikring, og lave skadeutbetalinger i flere år har gitt gode resultater for hele bransjen.
– Både forsikring og spareområdet har utmerket seg med en god vekst og god kostnadskontroll. Gjennom lokalbankene ser vi at personlig rådgivning hjelper oss til å ta markedsandeler fra andre banker, særlig innen sparing, sier Toft-Karlsen.
En kald vinter og mye snø har bidratt til høyere skadeutbetalinger innen forsikring etter nyttår.
– Vi har sett flere bilskader som følge av snøværet og det tror jeg alle har opplevd, sier Kaarbøe.(Vilkår)
