DNB-ledelsen er i Londons finansdistrikt Mayfair denne uken for å legge frem nye finansielle mål for de neste årene.

Investorer og analytikere vil blant annet vite hvordan Norges største bank skal greie å redusere kostnadene med mellom 1,5 og to milliarder kroner innen 2020.

Leder for personmarked, Trond Bentestuen, står blant gjestene og følger med på en spesiell begivenhet hjemme i Norge via mobilen.

– Dette er en helt ny måte å gi lån på, sier Bentestuen.

For første gang har Norges største bank innvilget finansieringsbevis for kjøp av bolig til personer som ikke er kunder i DNB fra før, og uten at en bankrådgiver ser på saken. Den nye tjenesten ble lansert tirsdag morgen. Noen timer senere var det tid for status.

– Et par hundre saker er gått gjennom så langt. Folkene mine er utrolig fornøyde, sier Bentestuen.

«Lån på to minutter»

Nyvinningen er et godt eksempel på hvordan DNB skal kutte kostnader – og etter hvert klare seg med færre ansatte – ved at kunden gjør mer av arbeidet selv.

Teknologien har vært brukt til å gi refinansiering til eksisterende kunder i noen måneder, og det nye er at det gjelder helt nye kunder.

Søknadsprosessen fungerer enkelt forklart slik:

  • Kunden legger inn personlige data og lånedata via bankens hjemmeside.
  • Søknaden blir signert ved hjelp av BankID.
  • Banken henter automatisk informasjon fra et kredittbyrå og eiendomsregisteret.

Er søknaden innenfor bankens krav med god margin, blir den godkjent automatisk og kunden får et finansieringsbevis på epost. Er det behov for en ytterligere vurdering, sendes saken videre til manuell behandling av en rådgiver.

– Dette betyr at man kan stå på boligvisning og få innvilget lån på to minutter, selv om man ikke er kunde, sier Bentestuen.

Trenger færre rådgivere

Av rundt 10.500 ansatte i konsernet jobber rundt en tredjedel i forretningsområdet til Bentestuen. Og i denne delen av banken er rundt 1200 personer tett på kundene og har fullmakt til å innvilge lån.

DNB varslet ikke en konkret nedbemanning tirsdag, men har en tydelig forventning om at kundene skal bli mer selvbetjente i løpet av de neste årene. Ledelsen er forsiktig med å si noe som kan bli tolket som store oppsigelser, og da må det reduseres ved hjelp av naturlig avgang.

– Potensialet for effektivisering av norsk bankvesen er fortsatt stort, og mange av prosessene som i dag gjøres manuelt, vil bli automatisert. Dette er en løsning vi har utviklet internt og jeg tror konkurrentene våre legger merke til det, sier Bentestuen.

Om ledelsen får viljen sin, kan over halvparten av lån til nye kunder bli innvilget automatisk innen ett til to år.

Cirka 40 prosent av alle nye lån i DNB er refinansiering av eksisterende lån, og av dette blir allerede rundt en fjerdedel av lånene innvilget automatisk.

Færre i bakgrunnen

De siste årene har DNB mer enn halvert antall bankfilialer og har drøyt 50 igjen. Stengingen av filialer har også bidratt til kutt av over 600 ansatte ved hjelp av sluttpakker, naturlig avgang og omplassering.

Finansdirektør Kjerstin Braathen det nå er støttefunksjoner – såkalt «mid office» og «back office» – som skal gjennom en runde med effektiviseringer.

– Det er her potensialet er størst fremover. Vi er blitt færre ansatte de siste årene, og vil også bli det i fremtiden, sier hun.

DNBs finansdirektør Kjerstin Braathen og leder for storkundeområdet, Harald Serck-Hanssen, tror banken får færre medarbeidere fremover.
DNBs finansdirektør Kjerstin Braathen og leder for storkundeområdet, Harald Serck-Hanssen, tror banken får færre medarbeidere fremover. (Foto: Jeff Gilbert)

Før kapitalmarkedsdagen startet var Braathen innom en kafé sammen med Harald Serck-Hanssen, leder for storkundeområdet. Han har rundt 450 kolleger i Norge og staben er redusert med rundt ti prosent årlig de siste årene.

– Det tror jeg vil fortsette, og et godt eksempel er vanlig kredittvurdering av kundene i Norge og utlandet, der mer av jobben kan bli automatisert, sier han.

Stenger et tapssluk

For å øke lønnsomheten må banken også bli ferdig med tap knyttet til utlån i oljerelatert næringsliv.

Tapsbølgen startet ved utgangen av 2015 som følge av oljeprisfallet året før. Siden har DNB hatt mellom 10 og 11 milliarder kroner i slike avsetninger. I år har tapene avtatt, og vil utgjøre maksimalt 3,2 milliarder kroner både i 2017 og i 2018, ifølge bankens nye anslag.

Harald Serck-Hanssen sier det er ventet lavere tap heretter, selv om DNB blant annet er sentral i en krevende redningsaksjon for det John Fredriksen-kontrollerte riggselskapet Seadrill. Selskapet har over 65 milliarder kroner i netto rentebærende gjeld.

– Vi har allerede tatt høyde for alt som er kjent i markedet og det må skje en negativ utvikling hos kundene for at vi skal få nye avsetninger, sier han.

Storkundeområdet planlegger for en nullvekst i utlån de neste årene, mens hele banken vil forsøke å ha en utlånsvekst på mellom tre og fire prosent årlig.(Vilkår)

Går det an å få boliglån på to minutter i DNB? Se hvordan det gikk da DNs journalist testet
02:04
Publisert: