Nøkkelindeksene på Wall Street steg bredt tirsdag etter at det ble kjent at USA og president Donald Trump utsetter innføringen av tolltariffer på gjenværende 300 milliarder dollar av kinesisk import.

Nyheten, ifølge Trump en håndsrekning til amerikanske forbrukeres juleshopping, bidro også til løfte oljeprisen, som igjen passerte 60 dollar fatet.

Det gjorde imidlertid lite for å stagge bekymringen for en global økonomisk oppbremsing i rentemarkedet, ofte ansett som en ledende indikator for utviklingen i verdensmarkedene.

– Det som skjedde i handelskrigen har lite å si, og er ingen indikasjon på at det går mot en løsning. Det har nok også markedet lært seg, og det eneste forutsigbare er at det er veldig uforutsigbart, sier valuta- og renteanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets til DN.

«Ikke lett å skjønne»

Hun støttes av sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

«Det er ikke helt lett å skjønne at tollutsettelsen skal bety veldig mye for utviklingen i handelskrigen. Partene er fortsatt ikke enige og har heller ikke gjort noen nye avtaler seg imellom. Men, de prater fortsatt sammen, det er bra», skriver Olsen i en oppdatering onsdag.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea. (Foto: Didrik Linnerud)

Han åpner likevel for at kanskje Trump har begynt å innse at toll ikke er bra.

«Kan hende var det mest signifikante i går at Trump uttrykte bekymring for juleshoppingen og at det var grunnen til å utsette tolløkningen på elektronikk, leker og klær. Det er en sjelden innrømmelse fra den kanten om at tolløkninger faktisk rammer amerikanske forbrukere», skriver sjeføkonomen.

«Veldig spesiell situasjon»

Renten på amerikanske statspapirer fortsatt å svekke seg tirsdag. Renten på tiårige statsobligasjoner rykker stadig nærmere renten på toårige statsobligasjoner, som betyr at markedet tror på enda lavere renter lenger.

Faller tiåringen under toåringen, anses det som en resesjonsindikator.

Nettopp dette har skjedd onsdag, der tiåringen ble handlet til 1,632 prosent, under toåringen på 1,636 prosent.

Det samme skjedde også i forholdet mellom den britiske to-åringen og tiåringen onsdag. Tiåringen falt til 0.475 prosent, mens renten på toåringen steg til 0,478 prosent, ifølge Bloomberg.

Parallelt viste resesjonsvarselindeksen til Den amerikanske sentralbankens New York-avdeling tirsdag en sannsynlighet på over 30 prosent.

New York Feds resesjonsindikator.
New York Feds resesjonsindikator. (Foto: Grafikk: Bloomberg)

Borgen Gjerde advarer imidlertid mot å tolke utviklingen i rentemarkedet som et resesjonsvarsel.

– Det er veldig spesiell situasjon vi har akkurat nå, sier analytikeren.

Hun peker på at det nå er andre faktorer enn kun renteforventninger som bidrar til å sende de lange rentene nedover.

– Lange renter er den beste sikkerheten mot fall i mer risikable aktiva, det har vi sett i alle andre perioder med børsuro. Det er et varig press ned på lange renter som følge av høy etterspørsel etter statsobligasjoner fordi man er bekymret, sier analytikeren.

– Man snakker om japanifisering i Europa og til dels også i USA, og man ser at sentralbanken i eurosonen ikke klarer å heve renten. Veksten er svak, inflasjonen er svak, og man går mot lave renter lenger. Da skal rentekurven være flatere, sier hun.

«Risikoviljen er mye svakere»

Analytikeren lar seg ikke overbevise over at Wall Street stiger og risikoappetitten i aksjemarkedet virker grei.

Ser man bredere på det, der man måler risikovilje basert på relativ avkastning i sykliske aksjer mot defensive aksjer, høyrenteobligasjoner mot trygge selsksapsobligasjoner, prisen på kobber mot gull, for eksempel, er bildet det motsatte, mener hun.

– I andre typer markeder som måler i hvilke grad investorer er villige til å ta risiko eller ikke, uttrykker at risikoviljen er mye svakere enn børsutviklingen tilsier. Dette finner vi også igjen i rentemarkedet, der det er vedvarende press på lange renter, sier Borgen Gjerde.

Selv om hun ikke kan utelukke at man står overfor en resesjon, forventer DNB-analytikeren ikke et gjensyn med tidligere sykliske perioder, der man har hatt kraftig vekst etterfulgt av kraftig fall i verdensøkonomien.

– Det blir kanskje en mer seiglivet konjunkturoppgang som fortsetter, men som er veldig svak, der veksten forblir under trend i de store økonomiene i en lang tid fremover. Nettopp fordi sentralbankene holder liv i veksten ved å holde renten veldig lave, sier Borgen Gjerde.

Renten på amerikanske statsobligasjoner, som faller/gir lavere avkastning jo høyere etterspørsel og vice versa, er 1,64 prosent for to års løpetid (to-åringen), 1,65 prosent for ti-åringen og 2,11 prosent for 30-åringen. Den amerikanske styringsrenten ligger på 2,16 prosent.

Tidligere onsdag kom det tall som viser at også Europas største økonomi, Tyskland, holder stø kurs mot resesjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.