Ifølge Wall Street Journal pleide investorer å bry seg mest om selskapets vekst, altså omsetningen - ikke lønnsomheten. Men det var før den feilslåtte Wework-noteringen.

Nå har en rekke av verdens høyeste verdsatte vekstselskaper meldt om overraskende høye inntekter, men investorene har likevel vært skuffet og solgt unna aksjer.

For den Elon Musk-styrte elbilprodusenten Tesla skjedde det motsatte: svakere inntekter enn ventet, men bedre lønnsomhet, og kursoppgang.

WSJ omtaler det den mener er en ny tilnærming blant investorene, der verdi er tilbake på topp. "Enkelt sagt er billige aksjer som har slitt i over ti år tilbake på moten", skriver Wall Street Journal.

– En av grunnene til at vekstaksjer har vært så populære er det lave rentenivået vi har sett globalt i etterkant av finanskrisen, i tillegg til den sterke inntjeningveksten fra vekstaksjer generelt, sier porteføljeforvalter Cathrine Gether i Skagen Kon-Tiki.

– Det lave rentenivået ser ikke akkurat ut til å endre seg med det første. Men jo lenger ut i en sykel man kommer, jo større er sannsynligheten for at man går mot en nedadgående trend i USA. Det som kanskje er i ferd med å skje er en begynnende frykt for avtagende vekst, og da vil nok overprisede aksjer sannsynligvis bli rammet hardere. Derfor vil man kunne se en vridning over mot verdiaksjer, sier Gether.

Gether påpeker at dette ikke er en trend hun har sett i vekstmarkedene enda, selv om den er ventet. Vekstaksjer har fortsatt gjort det litt bedre også de siste månedene, men på grunn av et verdivurderingssprik mellom vekst og verdiaksjer er det noe som er ventet på lengre sikt.

Vekst eller verdi er ikke avgjørende

– I DNB Teknologi driver vi en fundamental selskapsanalyse før vi investerer i et selskap. Om et selskap blir klassifisert som et vekst- eller verdiselskap er ikke det avgjørende. Det viktigste kriteriet for oss er at det er et bra regnestykke relativt til markedet, sier Anders Tandberg-Johansen, porteføljeforvalter for DNB Teknologi.

– Vi har som et eksempel investert i Google som er vekst, og i Samsung som er verdi.

Så langt i år har tre av fire børsnoteringer endt i lavere halvdel av kursintervallet satt av garantistene, skriver Financial Times. Dette er en stor endring fra færre enn én av tre de første ni månedene av året.

Statistikk avisen sitter på skal antyde at banker som Goldman Sachs, JPMorgan og Morgan Stanley, som leder selskaper inn på de offentlige markedene, har svart på fondsforvalteres krav om bedre avtaler, etter en rekke høyprofilerte flopper i år.

For eksempel har Uber og Lyft har falt mer enn en tredjedel i kurs siden de ble børsnoterte. Weworks børsnotering bråstoppet før selskapet kom på børs etter at investorene ble uenige med prisen og strukturen i selskapet.

Tandberg-Johansen påpeker at forvalterteamet også har analysert selskaper som prøver å komme seg på børs.

– Vi gjør jobben med mange IPO'er, men har de siste fire - fem årene funnet få attraktive.

Feilslått børsnotering

I september gjorde kontorfellesskapselskapet Wework seg klar for børsnotering. Selskapet hadde sist hentet inn frisk kapital med en verdifastsettelse på 47 milliarder dollar. Internasjonale finansinstitusjoner mente verdien lå på inntil 110 milliarder dollar ved en børsnotering. Børsnoteringen stoppet imidlertid opp etter at investorene, blant dem japanske Softbank, ikke var villige til å akseptere verdien på 47 milliarder dollar. Det hele endte med at noteringen kollapset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.