– Om vi har rett i at styringsrenten topper ut i mars og bankene da får økt boliglånsrentene en siste gang til våren, vil vi kunne se at kundene har orientert seg i løpet av sommeren og deretter starter konkurransen når kundene begynner å refinansiere boliglån der de finner den billigst, sier bankanalytiker Jan Erik Gjerland og legger raskt til:
– Bankenes utlånsmargin vil nok være på sitt høyeste i 2023, før rotteracet starter igjen høsten 2023.
Gjerland jobber i det frittstående meglerhuset ABG Sundal Collier og studerer derfra bankenes inntjeningsmuligheter. Det siste året har bankenes renteinntjening – differansen mellom renteinntekter og innlånskostnader – økt betydelig. Nå skimter imidlertid Gjerland tegn til at denne veksten vil avta fra et høyt nivå.
– Høsten 2023 vil bankene få dobbelt press på renteinntjeningen, da det blir kamp om utlånsvolumene samtidig som fallende Nibor vil kunne ødelegge for marginen på innskudd.
Tjente solid på innskudd
Referanserenten Nibor settes av seks panelbanker, og skal illustrere til hvilken rente de er villige til å låne ut usikret kapital til hverandre. Som en referanserente er Nibor-renten med tremåneders løpetid den mest brukte. Denne brukes av bankene for å beregne hva banken internt tjener eller taper på utlån og innskudd – og på den måten uttrykker Nibor hva bankene får av rentemargin på innlån og utlån.
Nibor brukes også som en del av prisingen i det norske obligasjonsmarkedet, da tremåneders Nibor kombinert med et rentepåslag blir totalkostnaden for låntageren. Som en viktig indikator for bankenes innlånskostnad, er Nibor også den fremste pekepinnen på hvordan norske banker priser lån – og særlig boliglån.
Norges Banks raske renteøkninger gjennom året har ført til at bankene har havnet på etterskudd med egne utlånsrenteøkninger til kundene. Bankene er i tillegg tvunget til å varsle renteøkningen seks uker før den faktiske renten ut til kundene justeres.
– Når forventningene til stadig høyere styringsrente dytter Nibor opp, har bankene tapt på at de blir hengende etter med å sette opp utlånsrenten da de først gjør dette når Norges Bank setter opp renten. Samtidig har de tjent på innlån gjennom kundenes innskudd, som er blitt betraktelig billigere enn annen markedsfinansiering som obligasjoner, sier Gjerland.
Han mener bankene tjener mest på en viss volatilitet opp og ned for referanserenten Nibor, enn at den er stabilt opp- eller nedadgående. Utfordringen vil ligge i en fallende styringsrente, samt Nibor, som kan utløse et dobbelt rentepress for bankene, mener Gjerland.
Nibor-knekk før jul
Normalt ligger Nibor-påslaget 0,2 til 0,4 prosentpoeng over styringsrenten, ifølge Gjerland, og konkluderer at «Nibor har ligget overraskende høyt og veldig lenge» gjennom koronapandemien. Gjerland mener det tyder på at Norges Bank har vært flinke til å styre markedets forventninger om økt styringsrente.
– Markedets renteforventning styrer det hele, sier Gjerland om korreksjonen Nibor-renten fikk i uken før jul.
I slutten av november ble tremåneders Nibor notert på 3,58 prosent. I uken før jul datt den helt ned til 3,19 prosent, før den i romjulen er blitt notert på 3,26 prosent.
– Vi venter at Nibor topper ut rundt 3,25 prosent i mars, for deretter å forbli relativt stabilt rundt dette nivået, før den faller mot slutten av 2023 og på vei inn i 2024, drevet av forventningene til Norges Banks mulige renteendringer.
– Nibor kan komme ytterligere ned under tre prosent dersom markedet begynner å prise inn en annen rentebane enn den Norges Bank til nå har lagt opp til, legger Gjerland til.
Bankanalytikeren viser til DNB-sjef Kjerstin Braathens uttalelser i DN, hvor hun blant annet sier at storbanken har merket en stor endring i forbrukernes vilje til å bruke penger:
– Vi begynte å se det ordentlig for første gang i oktober og november: en avmatting i forbruket. Vi ser klare tendenser til at forbruket går ned, uttaler Braathen.
I intervjuet med DN presiserer hun imidlertid at forbruket på slutten av 2022 fortsatt er over nivået på samme tid i 2019, like før pandemien.
Med sine 942 milliarder kroner i boliglån per september er DNB overlegent størst i Norge på boliglån, og har alene omkring 24 prosent av markedet.
Da Braathen i februar la frem DNBs kvartalsresultater var de preget av at gjeninnhentingen i norsk økonomi gikk raskere enn ventet. Hun uttalte da at boliglånskundene måtte tåle en renteoppgang. Braathen kunne da se tilbake på 2021 med to renteøkninger og se frem mot utsikter om en boliglånsrente på over tre prosent. Dit kom banken fort i takt med at Norges Bank kjørte opp styringsrenten.
Når rentetaket før sommeren?
I løpet av 2022 har DNB kjørt opp renten til boliglånskundene gjennom seks rentehevinger. Den siste kom som en perfekt timet julegave til bankens aksjonærer rett før jul. Med seks ukers varslingsperiode, blir den billigste boliglånsrenten hos DNB på 3,89 prosent.
Men om Norges Bank skulle observere det samme fallet hos husholdningenes forbruk, kan det være at styringsrenten ikke løftes videre opp og at den raskt senkes mot slutten av 2023, kommenterer Gjerland.
Hos ABG mener analytikerne nå at inflasjonen, som er et av hovedargumentene for sentralbankens renteøkninger, allerede har passert toppen.
– Inflasjonen er på vei ned, og spørsmålet er nå hvor den stopper opp. Stopper den på fem prosent eller faller den videre ned til Norges Banks mål på to prosent eller under, er spørsmålet. Markedsrentene blir nok liggende litt over inflasjonsmålet en stund til, sier Gjerland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.