Om knappe tre uker går fristen ut for DNBs massive ryddejobb med å skaffe passkopier eller annen legitimasjon fra sine kunder.

Er ikke alt på plass innen 1. august, risikerer DNB daglige bøter fra Finanstilsynet.

– Vi jobber på spreng og gjør det vi kan for å nå fristen. Vi har kommet veldig langt i dette arbeidet, sier DNBs toppsjef Kjerstin Braathen.

– Vi har nok hele veien opplevd at vi kjenner kundene våre, men i dag kjenner du altså ikke kunden før du har passkopi lagret. Mange kunder føler nok også at vi kjenner dem uten at det har vært på plass, sier Braathen.

«Kan ikke trylle»

DNBs personkundesjef Ingjerd Spiten sier banken ikke mister mange kunder.

– Jeg opplever ikke at vi mister kunder, men vi har en del passive kundeforhold, der noen kanskje ikke har vært klar over at de er kunder hos oss. Så det avvikles noen kundeforhold nå som kanskje burde vært avviklet tidligere, de som kanskje har 100 kroner på konto og ikke bruker oss. Men det vil ikke synes i tallene våre, sier hun.

Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør personmarked i DNB.
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør personmarked i DNB. (Foto: Camilla Alexandra Lie)

Hun sier DNB satte en intern frist før sommeren for å bli ferdig med personkundene.

– For å få denne måneden til å jobbe med halen, som er mye tyngre, sier hun.

– De vi jobber steinhardt med nå er de aktive kundene, de som har boliglån og som vi fortsatt mangler fra. Så er det en del som må ha utsettelse fordi de mangler pass.

– Det er kunder som har fått utsettelse til etter 1. august?

– Ja, det er det, sier Spiten.

– Vi har fullstendig oversikt over dem. Det har vært et valg vi var nødt til å ta. Vi kan ikke trylle, passkøene er som de er.

– Når ble legitimasjonsfeilene oppdaget?

– Det har vært en prosess. Vi var jo sikre på at vi hadde alt i orden. Vi kjente jo kundene våre. Da vi forsto at vi måtte gjøre en omfattende jobb for å etterleve regelverket, men ikke redusere hvitvaskingsrisikoen, det er faktisk også en forskjell, så kom det suksessivt.

– Du tenker at det er tiltak som ikke reduserer hvitvaskingsrisikoen?

– Det kan godt være enkelthendelser. Det går jo ikke an å si til Finanstilsynet at det dere ber oss gjøre er håpløst, men det er klart at vi har kunder vi har kjent i 40 år. Og vi har transaksjonsovervåkning. Vi har akkurat fått en tilsynsrapport på transaksjonsovervåkning, og har fått meget god score.

X-faktoren

Det er hvitvaskingsloven som krever at norske banker har legitimasjonskopier av sine kunder. Kopiene mates inn i it-systemer som skal forhindre både hvitvasking og svindel av kunder.

DNB har en årrekke uttalt at de var i mål med legitimasjonsarbeidet i 2017. Så oppdaget banken at legitimasjon manglet for potensielt mer enn 1,5 millioner kundeforhold, og Finanstilsynet besluttet at DNB måtte tette alle hull innen 1. august.

Det er mange åpne spørsmål i saken:

  • Legitimasjonsmanglene er bare ett av flere elementer i en pågående tilsynsprosess mot DNB. I et vedtak fra Finanstilsynet kommer det frem at «øvrige forhold» skal behandles senere – men resten av tilsynsprosessen er foreløpig hemmelig.
  • Hvor store bøtene for legitimasjonsmangler kan bli, og om de eventuelt kommer i august, er ikke avklart.
  • DNB vil ikke svare på hvor mange bedriftskunder som gjenstår, eller hvor mange bedriftskunder de er ferdige med.
  • DNB opplyser at den har passert legitimasjonsinnhenting fra en million personkunder. Hvor mange som gjenstår, vil banken ikke besvare.
  • DNB vil ikke svare på hvor mange personer saken gjelder. I korrespondansen med Finanstilsynet fremgår det at antallet kundeforhold som mangler dokumentasjon kan overstige 1,5 millioner kroner – men noen hundre tusen bedriftskunder sammenfaller trolig med DNBs personkunder.

X-faktoren i ryddeoperasjonen er bankens innbringende bedriftskundeområde Corporate Banking, som huser alle bankens bedriftskunder, og har stor eksponering mot norske og internasjonale selskaper innen shipping, fiske og olje.

Hvitvaskingsloven stiller nemlig strenge krav til at de som reelt eier eller kontrollerer en bedriftsbankkunde, skal være legitimert. DNB har tidligere anslått at det kunne ta 12 måneder å tilfredsstille hvitvaskingslovens krav i Corporate Banking, og har senere nyansert dette.

Dialog med korrespondentbanker

Det er ikke bare Finanstilsynet som følger med på hvordan DNB innfrir hvitvaskingsreglene. Også DNBs internasjonale korrespondentbanker, som sørger for at DNB og en lang rekke norske banker kan tilby amerikanske dollar til norske kunder, følger med på DNBs antihvitvaskarbeid. Amerikanske banker er kresne på hvilke banker de samarbeider med, fordi de selv er underlagt strenge amerikanske hvitvaskingsregler og risikerer bøter hvis korrespondentbanker bryter reglene.

DNB-toppsjef Kjerstin Braathen vil ikke avkrefte at legitimasjonsmanglene er blitt tatt opp med korrespondentbankene.

– Det er ikke noe som har skapt noen reaksjoner blant bankene vi har benyttet oss av som korrespondentbanker. Men du har rett, AML står veldig høyt på agendaen både hos oss og korrespondentbanker og generelt i finansbransjen. Men dette er ikke noe som har trigget noen reaksjoner hverken fra banker eller andre utenfor Norge, sier Braathen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.