Fem år etter at Finanstilsynet ga DNB smekk for forvaltningen av aksjefondet DNB Norge foreligger den endelige dommen i Høyesterett.
For de 180.000 kundene som er berørt sto 350 millioner kroner på spill. Dette er penger som Forbrukerrådet mener kunde har betalt for mye pluss tapt avkastning.
En av kundene som kan vente seg å få penger fra DNB er Tom Loe.
– Jeg er jævlig glad og jævlig matt av DNB. Kjerstin Braathen kommenterte overskuddet til DNB i siste kvartal og sa at banken skaper overskudd gjennom fornøyde kunder. Da er du like rund som en politiker, sier Loe.
– DNB har misbrukt sin makt. Banken har utnyttet ubalansen i makten over kundene, legger han til.
Han sier det ikke dreier seg om penger, men prinsipper.
– Jeg vil rette en stor takk til DNB som tok denne saken til Høyesterett og sånn sett gjorde den prinsipiell.
– Vi beklager både til Tom Loe og alle de andre kundene som har hatt sparepengene sine i dette fondet i den perioden, og skjønner at saker som dette betyr noe for tilliten til banken. Når vi får en dom mot oss i Høyesterett må vi gå i oss selv og lære. Samtidig håper jeg Loe og andre ser at DNB har tatt grep i fondsbransjen de siste årene, vi har kuttet priser og innført nye fondsmodeller, skriver Even Westerveld i en epost til DN.
Stor betydning for forbrukere
Forbrukerrådets direktør kommenterer dommen slik:
– Det prinsipielle i denne saken er nå avklart: Har du betalt for mye for en tjeneste, så har du krav på prisavslag – også når du har handlet finansielle produkter. Det er av stor betydning for svært mange forbrukere, sier direktør for Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket i en melding.
Stridens eple er forvaltningen av DNB Norge, et av de aksjefondene i Norge med flest kunder og mest penger. Dette var et fond som DNB markedsførte som aktivt, det vil si at forvalterne skulle velge aksjer for å slå referanseindeksen og dermed gi kundene bedre avkastning enn det brede markedet.
Men forvaltningen var ikke særlig aktiv, mente Finanstilsynet, som i mars 2015 påla å endre forvaltningen. Siden fondet lå så tett på indeksen, hadde ikke fondet mulighet til å slå indeksen.
Og siden fondet tok 1,8 prosent i årlig forvaltningshonorar, så var DNB Norge i realiteten et kjempedyrt indeksfond, et såkalt skapindeksfond, mente tilsynet.
Gruppesøksmål
Forbrukerrådet tok fatt i saken og fikk gjennomslag for å kjøre et gruppesøksmål. Første runde i tingretten vant DNB, men i lagmannsretten slo Forbrukerrådet tilbake.
Forbrukerrådet vant da frem med at forvaltningen av DNB Norge avvek så lite fra indeksen at det var umulig for fondet å gi kundene bedre avkastning enn nettopp indeksen – som var den tjenesten DNB solgte og kundene hadde betalt for.
DNB anket.
Saken gikk for Høyesterett i januar i år.
«Høyesterett kom etter en konkret tolkning av fondsvedtektene og øvrig investorinformasjon til at forvaltningen av fondene ikke hadde vært i samsvar med den inngåtte avtalen med andelseierne. Fondene var ikke forvaltet slik at andelseierne hadde fått den finansielle risikoeksponeringen – og dermed muligheten for meravkastning ut over fondenes referanseindeks – som de hadde betalt for,» ifølge et sammendrag av dommen.
DNB punger ut
DNB kommenterer dommen slik:
– Høyesterett har i dag gitt Forbrukerrådet medhold i saken mot DNB Asset Management. Vi erkjenner at vi ikke nådde frem med vårt syn om at fondene det var snakk om var forvaltet i tråd med det som var forespeilet kundene, skriver Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB i en epost.
DNB er nå klare til å betale kundene.
– Det betyr samtidig at vi nå skal betale ut cirka 350 millioner i honorarer til andelseierne, i tråd med dommen. Vi kommer til å betale ut disse pengene så raskt som praktisk mulig. Kundene vil få beskjed fra oss så snart vi er klare til å betale ut, så de trenger ikke å ta kontakt med oss. Alle kunder som har krav på erstatning vil få brev i nettbanken eller i posten der de blir bedt om å gi banken tilbakemelding på hvilken konto de ønsker pengene utbetalt på. Kunder som har spørsmål kan gå inn på www.dnb.no/dnbnorge, skriver han.
Venter opprydning hos andre
Det er ikke bare DNB som har fått skapindeks-kritikk for forvaltning av fond. Forbrukerrådet forventer at andre banker og fondsforvaltningsselskaper som har begått lignende feil nå rydder opp.
– DNB er ikke eneste bank som operert med gebyrer av denne størrelsen på fond som er for passivt forvaltet. Vi oppfordrer samtlige banker som har fått tilsvarende kritikk av Finanstilsynet til å vurdere om de også bør utbetale prisavslag til sine kunder i lys av denne dommen, sier Blyverket i en melding.
Ifølge Forbrukerrådet har saken vakt stor oppsikt internasjonalt.
– Denne dommen er av betydning, ikke bare for norske forbrukere, men for småsparere også utenfor landegrensene. Det er stor oppmerksomhet rundt denne formen for å forlede kunder, og EUs finanstilsyn og flere nasjonale finanstilsyn i Europa har satt inn ressurser for å bekjempe problemet. Det er mange som nå ser til Norge på grunn av denne rettssaken, sier Blyverket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.