Finanstilsynet vil pålegge DNB dagbøter på 50.000 kroner, med virkning fra i dag, 2. september, som følge av legitimasjonsproblemer hos banken. Dette er de største dagbøtene som Finanstilsynet noensinne har ilagt.
«Finanstilsynet finner at det fortsatt foreligger brudd på hvitvaskingsloven ved at det ikke er innhentet og lagret tilfredsstillende legitimasjon av et stort antall kunder», heter det i et vedtak publisert fredag morgen. Det viser til et varsel om ileggelse av tvangsmulkt fra 18. august, samt et pålegg om å innhente og lagre legitimasjon av alle kunder fra 19. april.
– Til tross for at vi har fått legitimasjon fra de aller fleste kundene våre har Finanstilsynet valgt å gi dagbøter. Kundene våre har gjort en helt fantastisk innsats dette halvåret, og vi er nesten i mål. Vi skjønner det er frustrerende å måtte vise oss passet når man har vært kunde i banken lenge. Men det har vært nødvendig for at DNB skal oppfylle kravene, sier konserndirektør for kommunikasjon i DNB, Thomas Midteide.
Han legger til:
– Vi har virkelig gjort alt vi kan for å få tak i alle kundene våre. Det er noen kunder som har utfordringer som gjør det vanskelig å legitimere seg på nytt. Det kan være eldre og syke kunder, og personer i kø for å få pass eller ID-kort.
Legitimasjonsproblemer
DN har flere ganger skrevet om DNBs legitimasjonstrøbbel.
Det er hvitvaskingsloven som krever at norske banker har legitimasjonskopier av sine kunder. Kopiene mates inn i it-systemer som skal forhindre både hvitvasking og svindel av kunder.
DNB har en årrekke uttalt at banken var i mål med legitimasjonsarbeidet i 2017. Så oppdaget banken at legitimasjon manglet for potensielt mer enn 1,5 millioner kundeforhold, og Finanstilsynet besluttet at DNB måtte tette alle hull innen 1. august.
I slutten av juli fikk DNB utsatt fristen til 1. august.
I fredagens vedtak fremgår det at DNB per 26. august manglet legitimering av 159.423 personkunder og 15.458 bedriftskunder. DNB skriver i sitt tilsvar at den mener at tvangsmulkt er et lite egnet virkemiddel for å «fremtvinge oppfyllelse av pålegget».
Ifølge DNB lar det seg ikke gjøre å øke fremdriften utover «det som følger av planene som er lagt i banken», heter det.
På spørsmål om DNB kommer til å klage på vedtaket svarer Midteide at banken først skal ha en dialog med tilsynet for å «bedre forstå detaljene i vedtaket».
DNB har anledning til å klage på vedtaket innen tre uker etter at det er mottatt.
– Vi fikk vedtaket nå og har ikke tatt stilling til en klage ennå. Vi jobber så raskt vi kan med å finne løsninger for å re-legitimere de kundene som gjenstår, og vil særlig jobbe med å tilpasse oss sårbare enkeltgrupper, skriver Midteide i en epost.
– Hvorfor mener DNB at tvangsmulkter er et uegnet virkemiddel?
– Det er fordi det ikke er mulig å gjennomføre dette noe raskere enn det vi allerede gjør. Vi skal ta vare på kundene våre, samtidig som vi må innfri de lovkravene myndighetene setter.
Tilsynet uenig
I sin vurdering skriver Finanstilsynet at det forstår bankens tilsvar «dit hen at dette ikke bestrides», med henvisning til at det finnes grunnlag for å ilegge tvangsmulkt, på bakgrunn av at DNB ikke har etterkommet pålegget om legitimering av kunder innen den fastsatte fristen.
Tilsynet er imidlertid uenig i DNBs anførsler om at dagbøter ikke er et egnet virkemiddel.
«Selv om det er gjort et betydelig arbeid i banken med å innhente og lagre legitimasjon av kunder og rolleinnehavere, er det fortsatt slik at banken ikke har innhentet og lagret legitimasjon for et stort antall kunder. Finanstilsynet anser at tvangsmulkt er et riktig og passende virkemiddel for å sikre at banken fullfører arbeidet så raskt som mulig», heter det i vedtaket.
Dagbøtene opplyses det at skal vare frem til «Finanstilsynet finner pålegget tilfredsstillende oppfylt». Det innebærer at banken må gjøre ferdig arbeidet med å innhente legitimasjon for alle kunder.
Tilsynet påpeker imidlertid at pålegget kan anses som oppfylt selv om det gjenstår «enkelte kundeforhold der det ikke er innhentet og lagret informasjon i henhold til regelverket, dersom sterke hensyn tilsier det».
Når Finanstilsynet vurderer størrelsen på bøter, er det flere momenter som spiller inn, blant annet bankens økonomiske evne, lovbruddets grovhet og varighet, bankens grad av skyld og bankens rutiner og risikovurderinger.
Danske Bank lenge betalt dagbøter på 10.000 kroner for brudd på hvitvaskingsloven.
X-faktoren
DNB er én av verdens største banker innen finansiering av shipping, og har også en stor eksponering innen sjømat, olje og offshore. Alle disse sektorene betegnes som høyrisikosektorer innen hvitvasking, også av DNB i bankens egen risikovurdering.
Å vite hvem som eier og kontrollerer bedriftskunder, med riktig legitimasjon, er et grunnleggende krav i hvitvaskingsloven. Det skal sikre at kundene ikke bruker banken til å hvitvaske penger fra kriminalitet.
X-faktoren i ryddeoperasjonen er bankens innbringende bedriftskundeområde Corporate Banking, som huser alle bankens bedriftskunder, og har stor eksponering mot norske og internasjonale selskaper innen shipping, fiske og olje.
Hvitvaskingsloven stiller nemlig strenge krav til at de som reelt eier eller kontrollerer en bedriftsbankkunde, skal være legitimert. DNB har tidligere anslått at det kunne ta 12 måneder å tilfredsstille hvitvaskingslovens krav i Corporate Banking, og har senere nyansert dette.
DNB-sjef Kjerstin Braathen uttalte til DN i forbindelse med bankens andrekvartalspresentasjon at det ble «jobbet på spreng, og at arbeidet var kommet veldig langt».
– Vi har nok hele veien opplevd at vi kjenner kundene våre, men i dag kjenner du altså ikke kunden før du har passkopi lagret. Mange kunder føler nok også at vi kjenner dem uten at det har vært på plass, sa Braathen.
Fikk 400 mill. i bot
Dette er ikke første gang DNB får refs fra Finanstilsynet for håndtering av antihvitvaskingsarbeid. I mai i fjor ble banken ilagt en bot på 400 millioner kroner for manglende prioritering av antihvitvaskingsarbeid, samtidig som tilsynet kom med kraftig kritikk av DNBs styre og ledelse.
«Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet», het det i rapporten.
DNB erkjente da at bankens antihvitvaskingsarbeid ikke hadde gitt tilstrekkelige resultater på tilsynstidspunktet, og aksepterte boten. Samtidig som vedtaket av boten kom også tilsynets rapport om DNBs rolle i den mye omtalte Samherji-saken, som sprakk mot slutten av 2019.
I november 2019 meldte den islandske avisen Stundin at 70 millioner dollar, tilsvarende 670 millioner kroner var sluset gjennom DNB via et skallselskap i skatteparadiset Marshalløyene til Namibia. Samherji ble anklaget for å bestukket tjenestemenn for å sikre tilgang på kvoter av hestemakrell.
Også i denne saken fikk DNB kritikk, og tilsynet skrev at «undersøkelsen har avdekket grove og vedvarende mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven».
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.