I vår gjennomførte Finanstilsynet tilsyn hos DNB for å vurdere hvordan banken beregner potensielle og eksisterende lånekunders betalingsevne. Nå er Finanstilsynets vurdering tilgjengeliggjort i en fersk tilsynsrapport, hvor det konkluderes med at storbanken kan ha påført kundene økonomiske problemer.

– Dessuten ble det påpekt at valg av satser og beregningsmetoder kan medføre at banken overvurderer kundenes betjeningsevne, og at banken dermed står i fare for å påføre kundene økonomiske problemer, heter det i rapporten.

Oppfylte ikke kravene

Særlig DNBs vurdering av betalingsevne når det gjelder forbruksfinansiering blir problematisert.

– Finanstilsynet vurderte at den mulige overvurderingen av kundenes betjeningsevne kan ha medført uavdekket risiko i bankens forbrukslånsportefølje, heter det.

I rapporten pekes det blant annet på at banken bruker lave sjablongsatser for bokostnader som ikke tar hensyn til faktisk boligtype og størrelse.

Det samme gjelder gjeld som ikke er registrert i gjeldsregistrene. Ifølge Finanstilsynet skal DNB ikke ha hentet ut informasjon om faktisk rentesats og gjenstående betalingstid, men igjen brukt sjablongsatser.

– Basert på ovennevnte forhold konstaterte Finanstilsynet i foreløpig tilsynsrapport at bankens beregning av betjeningsevne for søkere av forbruksfinansiering i betydelig grad legger til grunn sjablongsatser, noe som ikke anses å oppfylle kravene i utlånsforskriften § 5, jf. rundskriv 1/2021.

DNB vurderer betjeningsevneberegningen som forsvarlig, og opplyser om at
en riktig vurdering av kundenes betjeningsevne er målet i alle kredittsaker. Men banken tar imidlertid Finanstilsynets kommentarer til etterretning, og vil foreta en helhetlig gjennomgåelse av betjeningsevnetesten for forbruksfinansiering, ifølge rapporten.

Kommunikasjonsdirektør DNB, Vibeke Hansen Lewin, sier følgende om tilsynsrapporten i en mail til DN:

– Vi vil alltid ha områder vi kan bli bedre på, men tilsynsrapporten viser at bankhåndverket i DNB Personmarked generelt er solid. Vi har gode kredittvurderingsprosesser, noe som også bekreftes av bankens lave mislighetstall. DNB tar innspillene til forbedringspunkter til etterretning, og tar dette med oss videre i det kontinuerlige forbedringsarbeidet.

– Vesentlige svakheter

DNBs digitaliserte utlånsprosess for forbrukslån er også gjenstand for kritikk i rapporten.

Tilsynet poengterer at den digitale ordningen ikke inkluderer samtykkebasert innhenting av skattemeldinger og lønnsslipper, slik som for boliglån. Og at man i mangel på sikrere inntekts-dokumentasjon har lagt til grunn udokumentert, kundeoppgitt inntekt, så lenge den ikke overstiger beregnet ligningsinntekt med 25 prosent.

Finanstilsynet konkluderer med at bankens bruk av udokumentert inntekt i betydelig grad innebærer en fare for at banken overvurderer søkernes inntekter.

– Etter Finanstilsynets vurdering har den digitaliserte løsningen for forbrukslån vesentlige svakheter, slik at den ikke bør gjenoppstartes før det er gjennomført forbedringer.

I DNBs svarbrev fremkommer det at banken ikke er enig i at den digitale løsningen for forbruksfinansiering i betydelig grad kan ha påført forbrukere økonomiske problemer.

Høye lån

I tilsynsrapporten blir det også trukket frem hvordan DNBs kunder underveis i den digitale søknadsprosessen for økning av boliglån får opplyst hvor mye det maksimalt er mulig å låne, innenfor kundens maksimale betjeningsevne.

– Finanstilsynet kommenterte i foreløpig tilsynsrapport at bankens praksis kan bidra til å øke husholdningenes gjeld ved at kunden påtar seg et høyere lånebeløp enn planlagt, særlig ved lav boliglånsrente, heter det i rapporten.

Den maksimale betjeningsevnen er basert på en foreløpig beregning og 85 prosent av eiendommens antatte verdi. Kunden får opplyst hvor mye han eller hun kan låne ved søknad om finansieringsbevis.

Finanstilsynet viser til tidligere uttalelser etter tilsyn i forbrukslånsbanker som har tilbudt kunder høyere forbrukslån enn det som er blitt søkt om, og mener det ikke er forenlig med god forretningsskikk.

Det fremkommer av bankens svarbrev at kunden ikke får opplyst maksimal låneevne for betjeningsevne i digital søknad om opplåning, men derimot blir presentert for estimert boligverdi, og at man der kan velge et lånebehov innen 85 prosent belåningsgrad.

Ifølge bankens svarbrev blir kunden i søknadsløsningen for digitalt finansieringsbevis presentert for en maksimal kjøpesum, basert på estimert betjeningsevne og egenkapital. DNB argumenterer også for at løsningen er etterspurt av kundene, og at løsningen skal fungere som en veileder.

Denne vurderingen er Finanstilsynet uenig i.

– Finanstilsynet er uenig i styrets vurdering, og vil peke på at god forretningsskikk tilsier at bankens tilbud må innrettes i samsvar med kundens lånebehov slik det kommer til uttrykk i lånesøknaden. Finanstilsynet legger til grunn at banken avslutter praksis med å tilby finansiering utover det kunden søker om og ber styret bekrefte dette, heter det i rapporten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.