DNB-sjef Kjerstin Braathen legger torsdag frem resultatet for årets første kvartal, der banken setter av 5,8 milliarder kroner til tap.

Netto renteinntekter endte på 10,6 milliarder kroner i kvartalet. På forhånd hadde analytikerne ventet 10,4 milliarder kroner, ifølge estimater innhentet av TDN Direkt. På samme tid i fjor var det 9,3 milliarder kroner.

Totale inntekter endte på 15,7 milliarder kroner, mens analytikerne ventet 16,5 milliarder kroner. I samme periode i fjor var det 13 milliarder kroner.

Tapte 345 millioner på én privatkunde

Estimatene i forkant har spriket veldig, særlig når det handler om hvor mye tap banken må ta på utlån. Anslaget for tap har variert fra cirka 800 millioner kroner til fem milliarder kroner.

Utlånstapene endte på 5,8 milliarder kroner.

Til sammenligning hadde banken tap på 316 millioner kroner i samme kvartal i fjor.

734 millioner var knyttet til privatkunder, og DNB skriver at 345 millioner av dette er knyttet til én spesifikk privatkunde.

Mest tap innen olje, gass og offshore

De resterende fem milliardene var knyttet til bedriftskunder.

«Økningen i tapene er knyttet til utbruddet av koronaviruset og faller i oljeprisen, som hadde har påvirket makroøkonomiske nøkkeltall negativt», skriver DNB.

2,6 milliarder var knyttet til olje, gass og offshore, mens 2,3 milliarder var knyttet til annen industri. Eiendom sto kun for 143 millioner av tapene.

Kan bli verste siden bankkrisen

Banken har dermed vært føre var, og tatt høyde for både realiserte og forventede tap grunnet koronakrisen som slo til i løpet av kvartalet. Nye prinsipper for tapsavsetninger – IFRS9 – har de siste årene tvunget bankene til å reagere tidligere på mulige tap.

Analytikerne venter at DNB må ta mellom ni og ti milliarder kroner i tap i hele 2020.

På det verste under oljekrisen tok DNB tap på 7,4 milliarder i 2017 og under finanskrisen i 2009 tok de et tap på 7,7 milliarder.

Pareto-analytiker Vegard Toverud sa tidlig i april at DNB kan bli nødt til å ta tap på over 13 milliarder kroner i år. Så store tap har ikke DNB vært nødt til å ta siden bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet.

Økte rentemarginen

En viktig årsak til at DNB øker renteinntektene, er at de fortsetter å øke rentemarginen.

DNB satte ned renten på utlån i april, men dette påvirket ikke rentemarginen i første kvartal.

Norges største bank fikk et overskudd før skatt i første kvartal på 4,7 milliarder kroner. På forhånd ventet analytikerne mellom fem og 12 milliarder kroner, og spriket skyldes i hovedsak usikkerheten rundt tapene i banken.

DNB har satt ned renten på utlån raskere enn vanlig denne våren, men samtidig har bankenes innlånskostnader falt jevnt og trutt de siste ukene.

Dermed har bankenes marginer på utlån fortsatt å øke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.