Den islandske fiskerigiganten Samherji på Island skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis, ifølge det islandske nettstedet Stundin.

Dokumentene viser at fiskeriselskapet Samherji skal ha bestukket tjenestemenn i Namibia og brukt DNB for å overføre inntil 70 millioner dollar, tilsvarende rundt 640 millioner kroner.

– Dette er en alvorlig sak for DNB. Skulle DNBs hvitvaskingsteam ha oppdaget dette? spør Tina Søreide, professor i jus og økonomi ved NHH (Norges Handelshøyskole).

Søreide er blant Norges fremste eksperter på korrupsjon.

Informasjonen om bestikkelsene og hvitvaskingen av penger fremgår av dokumenter fra Wikileaks, som det islandske nettstedet har fått tilgang på. En del av pengene skal ha kommet fra Samherjis fiske av hestemakrell i Namibia, der selskapet skal ha bestukket tjenestemenn for å sikre seg tilgang til kvoter.

Grunnlag for å stille spørsmål

Varsellampene lyste først hos amerikanerne. Amerikanske Bank of New York Mellon nektet til slutt å la en transaksjon gå gjennom systemet sitt. Pengeoverføringen skulle gå til skallselskapet Cape Code FS som var registrert i skatteparadiset Marshalløyene.

Da Bank of New York Mellon stanset pengeoverføringen, ble Cape Cod FS etterforsket. DNB besluttet da å stenge ned kontoen og kuttet all virksomhet for skallselskapet i mai 2018.

– En amerikansk bank reagerer, men ikke DNB. Hva sier det om kontrollsystemet til DNB? Er systemene til DNB like gode som amerikanske reguleringer og EUs hvitvaskingsdirektiv krever? Så det ut som en helt legitim transaksjon for banken? Eller lyste varsellampene hos DNB rødt, spør NHH-professor Søreide, og legger til at DNB kan ha gjort alt riktig i denne saken.

DNBs konserndirektør Thomas Midteide svarer følgende på uttalelsene fra Søreide:

– Vi kan ikke kommentere denne typen spekulasjoner. Vår oppgave er å rapportere mistenkelige betalinger til Økokrim. Vi rapporterer inn tusenvis av betalinger hvert år, men har ikke lov til å si hva vi konkret oversender politiet, skriver Midteide i en epost.

Tause om varsling

Det er ukjent hvor mye av pengene som har gått gjennom DNB som kan knyttes til mulig hvitvasking og potensielle bestikkelser. Pengene skal ha blitt overført gjennom skallselskap via skatteparadiset Marshalløyene i perioden 2011 til 2018, ifølge Stundin.

Selskapet på Marshalløyene skal ifølge dokumenter ha blitt brukt til å betale lønn til mannskapene på Samherjis fabrikktrålere som fisket hestemakrell i Mauritania, Marokko og Namibia.

– Men det var en annen bank enn DNB som oppdaget transaksjonene først. Det i seg selv gir grunnlag for å stille spørsmål om hva DNB burde ha reagert på, sier Søreide.

DNB fikk i 2018 flengende kritikk fra Finanstilsynet for dårlig anti-hvitvaskingsarbeid. Tilsynet mente det var «kritikkverdig» og «mangelfull etterlevelse» i arbeidet med å forhindre hvitvasking hos Norges største bank.

Siden da har DNB oppbemannet kraftig og over fire år doblet antall ansatte som jobber med anti-hvitvasking og for å hindre økonomisk kriminalitet.

Her konfronteres DNBs direktør av DNs journalister
Islands største sjømatkonsern, Samherji, skal ha brukt den norske storbanken DNB for å sluse inntil 640 millioner kroner via skatteparadis.
00:55
Publisert:

– Så vidt jeg vet har DNB jobbet systematisk for å forbedre sine kontrollsystemer, men så kommer denne saken opp. Har de da rapportert inn en mistenkelig transaksjon til Økokrim? Eller ble ikke det mistenkelige fanget opp? Dette spørsmålet er det viktig å få svar på, enten det er innenfor eller utenfor reglene, sier Søreide.

DNB er tause om hvorvidt de sendte en melding om en mistenkelig transaksjon, såkalt «MT-melding» til Økokrim om Cape Cod i mai 2018.

– Det har vi ikke lov til å si noe om, sier Kristin H. Holth, leder for havnæringer i DNB til DN.

Tre mulige spor videre

Tina Søreide skisserer tre mulige scenarioer for DNB i denne saken:

  • Finanstilsynet vil vurdere om DNB har tilstrekkelig gode nok kontrollsystemer, men ikke ilegge bot for forholdet som skjedde før det aktuelle regelverket trådte i kraft.
  • Økokrim velger å etterforske DNB for å avklare fakta i saken og vurdere mulig strafferettslig ansvar.
  • Reaksjon fra amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission, i første omgang en vurdering av systemet for etterlevelse av hvitvaskingsreglene hos DNB.

– Saken er åpenbart en belastning for DNB. En etterforskning fra Økokrim, ville være fornuftig i en så alvorlig sak for å avklare fakta. Det betyr ikke nødvendigvis at noe ulovlig har skjedd, sier Søreide og legger til:

– For øvrig vil det være påfallende om ikke det islandske selskapet blir etterforsket på Island. Det i seg selv kan være belastende, fordi DNB har en rolle i saken, sier Søreide.

Helge Kvamme, korrupsjonsjeger og tidligere partner i advokatfirmaet Selmer, mener slike transaksjoner er svært kompliserte å finne ut av. Han uttaler seg på generelt grunnlag på bakgrunn av omtalen av saken.

— Det kan være lett å kritisere fra utsiden, men denne typen transaksjoner er ofte svært godt skjult og foretatt gjennom selskaper som kan vurderes som anerkjente. Bankenes utfordringer er at de skal fange opp alle typer mistenkelige transaksjoner. Du kan havne i en situasjon der du ikke ser skogen for bare trær, sier Kvamme.

Han startet sitt eget konsulentselskap i fjor, Kvamme Associates.

— Bestikkelsene skjules gjerne ved bruk av mellommenn som opptrer som betalingskanaler, bruk av selskaper registrert i skatteparadis og betalinger gjennom offshore jurisdiksjoner. Bankene og andre rapporteringspliktige må identifisere risikoen for internasjonal korrupsjon i sin kundeportefølje, og deretter se på hvordan slike transaksjoner kan avdekkes, sier Kvamme.

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Norges arktiske universitet Tromsø, mener Økokrim må etterforske saken.

– Det er uten sidestykke den største saken som har rammet en bank i Norge, sa han til DN onsdag.

Rui ledet utvalget som utarbeidet ny hvitvaskingslov. Loven ble innført i fjor høst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her forklarer DNs Gøran Skaalmo deg det du trenger å vite om Samherji-saken
Islands største sjømatkonsern, Samherji, skal ha brukt den norske storbanken DNB for å sluse inntil 650 millioner kroner via skatteparadis.
02:08
Publisert: