DNBs regnskap for årets tredje kvartal viser at inntektene fra renter på lån og innskudd sprudler – samtidig som rentenivåene er raskt på vei oppover. Kjøpet av Sbanken bidrar også.

Bankens netto renteinntekter i kvartalet endte på 12,3 milliarder kroner. På forhånd var det ventet 12,2 milliarder kroner i kvartalet, ifølge Infront TDN Direkt, og inntektene var på 9,8 milliarder kroner i samme periode i fjor.

Resultatet før skatt endte på 9,8 milliarder kroner i kvartalet. På forhånd var det ventet 9,9 milliarder kroner, og for ett år siden var det cirka 8,8 milliarder kroner. Estimatene på forhånd av tallslippet er fra analyser Infront har hentet fra 17 ulike meglerhus.

– Jeg er imponert av at norsk næringsliv viser en robusthet og en imponerende evne til å tilpasse seg i turbulente tider. Norske bedrifter har høyt aktivitetsnivå, noe vi ser i hele vår bedriftsportefølje, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen i en pressemelding.

I forkant av torsdagens regnskap ventet meglerhusene at DNB i hele 2022 vil levere tidenes største overskudd før skatt på vel 39 milliarder kroner.

DNB-aksjen faller rundt fem prosent ved 11-tiden torsdag.

Hjulpet av rentehevinger

Det er særlig tre ting som bidrar til DNBs raskt voksende renteinntekter. For det første, så har bankens utlån til bedrifter og husholdninger vokst jevnt og trutt gjennom mange år med historisk lave renter.

For det andre har bankene klart å ta seg ekstra godt betalt når Norges Bank det siste året har satt opp styringsrenten i flere omganger. Bankens rentemarginer – altså fortjeneste på utlån og innskudd – har tikket gradvis oppover. For det tredje, så har bankenes tap på utlån forblitt lave.

Konsernsjef Kjerstin Braathen (til venstre) presenterte tredjekvartalstall torsdag morgen sammen med finansdirektør Ida Lerner.
Konsernsjef Kjerstin Braathen (til venstre) presenterte tredjekvartalstall torsdag morgen sammen med finansdirektør Ida Lerner. (Foto: Mikaela Berg)

DNB startet en serie med rentehevinger på boliglån i september i fjor, etter at Norges Bank satte opp styringsrenten. De neste rentehevingene kom i desember i fjor og mars i år.

I september kom foreløpig siste melding om at DNB hever boliglånsrentene inntil 0,50 prosentpoeng.

Disse hevingene har ført til høyere renter på eksisterende lån først i november i fjor, og så januar, mai og juni i år. Senest i september ble altså renten hevet igjen, og prisen på eksisterende lån øker dermed 7. november. Fra i fjor høst har den laveste flytende renten på boliglån økt fra rundt 1,40 til cirka 3,30 prosent.

Enn så lenge håndterer kundene rentehevingene ganske bra.

– Vi opplever at kundene våre er rustet til å håndtere den nye økonomiske hverdagen, men samtidig har vi stor forståelse for at noen kunder kan være bekymret for egen økonomi, sier Kjerstin Braathen i meldingen.

DNB omtaler videre kundeporteføljen som svært solid, og hadde netto tilbakeføringer av tapsavsetninger på 148 millioner kroner i kvartalet, hovedsakelig fra bedriftskunder innen olje, gass og offshore.

Svinger på børs – men lite tap

Tross løftende inntjening, så har DNB-aksjen hatt en ganske turbulent ferd på børsen. Både hittil i år og siste 12 måneder – frem til børsens stengetid onsdag – er aksjen ned cirka tre prosent.

Imidlertid har aksjen mer enn doblet seg siden forrige bunnivå tidlig i mars 2020, da koronakrisen hadde slått til og samfunnet var nedstengt.

Den største frykten hos investorene er at utlånstapene går i været. Før torsdagens tall ventet analytikerne utlånstap på beskjedne 177 millioner kroner i årets tredje kvartal. Det endte i stedet nok en gang med netto tilbakeføringer av tidligere tap på 148 millioner kroner. Dermed er tapene lavere enn det som kan «friskmeldes» av tidligere tapsavsetninger. Innen personkundeområdet isolert var utlånstapene på 98 millioner kroner i kvartalet.

Utlånsveksten siste året er på vel 12 prosent både hos person- og bedriftskunder.

Av 15 analytikere med kursmål på DNB, har åtte kjøpsanbefaling og fem har hold.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.