Som sjef for Norges største bank er Kjerstin Braathen stadig å finne blant toppsjefene som tjener best blant de store selskapene på Oslo Børs.

I 2021 hadde Braathen en samlet lønnspakke på rett under 15 millioner kroner, og av DNBs ferske årsrapport for 2022 blir det klart at konsernsjefen hadde en samlet lønnspakke på til sammen 15,4 millioner kroner i fjor.

Av dette er 8,3 millioner fast årslønn, 3,17 millioner kroner i variabel godtgjørelse, eller bonus, samt opptjente aksjer, ytelser og pensjonskostnader.

– Fjorårets lederlønnsoppgjør i DNB ble gjennomført innen en ramme på tre prosent, som også gjelder konsernsjefen. Gjennomsnittlig forventet lønnsvekst for 2022 var 4,6 prosent, så konsernsjefens lønnsutvikling lå under lønnsutviklingen ellers i samfunnet. De siste 10 årene har lønnsutviklingen for konsernsjefen fulgt rammene for det ordinære lønnsoppgjøret. Konsernsjefens fastlønn ble regulert med tre prosent for 2022, som utgjør 240.000 kr, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin.

Alle over fire

For utvalgte i konsernledelsen ser lønnspakkene ellers slik ut:

  • Finansdirektør Ida Lerner: 7,6 millioner kroner.
  • Konserndirektør for bedriftsmarkedet Harald Serck-Hanssen: 9,3 millioner kroner.
  • Konserndirektør for personmarkedet Ingjerd Blekeli Spiten: 5,9 millioner kroner.
  • DNB Markets-sjef Alexander Opstad: 11,7 millioner kroner.

De øvrige konserndirektørene har alle over tre millioner kroner i fastlønn, og over fire millioner kroner i samlede lønnspakker.

Styreleder Olaug Svarva fikk i fjor et honorar på 1,14 millioner kroner, mens nestleder Svein Richard Brandtzæg fikk et honorar på 599.000 kroner.

Av utlån til konsernledelsen er det DNB Markets-sjef Opstad som topper listen suverent. Ved utgangen av fjoråret var han oppført med lån på 48,38 millioner kroner, opp fra 45,29 millioner kroner ved utgangen av 2021. Finansdirektør Lerner hadde lån på 10,7 millioner kroner, mens konsernsjef Braathen hadde lån på 48.000 kroner. DNB presiserer i årsrapporten at «utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår».

DN har spurt både Opstad og kommunikasjonsdirektør Hansen Lewin om lånet. DNB Markets-sjefen viser til Lewin på spørsmål om kommentarer. Hun skriver i en epost at hun ikke videreformidler spørsmål om privatøkonomien til enkeltmedlemmer i konsernledelsen, og viser til årsrapporten.

Skuffet inn penger

Det er drøye tre uker siden DNB kom med tall for 2022, et år der kraftige og raske rentehevinger fra Norges Bank kom godt til syne i regnskapet.

Renteinntekter fra kundene endte i fjor på 48,3 milliarder kroner, en økning på nesten ti milliarder fra året før. Det ble samtidig foreslått et utbytte på 12,5 kroner per aksje, til sammen om lag 19,4 milliarder kroner totalt, i tillegg til et tilbakekjøp av opptil 7,75 millioner egne aksjer.

I fjerde kvartal fikk DNB inn over 14 milliarder kroner i netto renteinntjening, som er 4,5 milliarder mer enn i samme kvartal for to år siden. Bankens renteinntjening stammer fra bankenes lånekunder i form av renteinntekter og er fratrukket kostnadene knyttet til innlån, som kundenes innskudd.

Vis alle stillinger

Renteinntektene og rentekostnadene har hver for seg steget ekstremt mye de to siste årene, men bankens utlånsrenter har økt mer enn bankens rentekostnader. Nettoeffekten fra lånevirksomheten kan spores hele veien gjennom resultatregnskapet og tilsvarer økningen i resultat før skatt, som på to år har steget fra 5,6 til 10,3 milliarder.

– Vi tror jo at vi nærmer oss toppen av renteøkninger fra Norges Bank, og det meste er allerede tatt ut i markedet av bankene. De har tatt de økte prisene ut til kundene sine. Der har vi hatt en høyere aktivitet enn på veldig, veldig lenge, og kundene har opplevd gjentatte ganger at rentekostnadene har økt, sa Braathen i forbindelse med fjerdekvartalsrapporten.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.