– Verden rundt oss er påvirket av krigen, og den har også påvirker verdens økonomi, konstaterer DNB-sjef Kjerstin Braathen i det hun åpner presentasjonen for investorene og analytikerne.
Hun bemerker at krigens ofre først og fremst er det ukrainske folket, før hun slår fast:

– Norsk økonomi er skjermet av krigen.

DNB la torsdag morgen frem resultatet for årets tre første måneder, og kan som vanlig melde om et solid overskudd. Denne gangen et rekordartet resultatet før skatt på 9,8 milliarder kroner. Etter skatt endte resultatet på 7,6 milliarder kroner.

På forhånd hadde 19 analytikere i snitt anslått et resultat før skatt rett i overkant av 5,7 milliarder kroner, ifølge TDN Direkt.

Norges største bank har en spesielt god utvikling i melk- og brød-virksomheten – netto renteinntekter på utlån og innskudd til kundene – og får nå en god drahjelp av et økt rentenivå og mer saftige marginer.

En renteinntjening på knappe 10,5 milliarder kroner overgår de tidligere rekordene. Samtidig endte de totale inntektene på 15,1 milliarder, nær den gamle inntektsrekorden fra første kvartal 2020. Den gangen måtte imidlertid banken ta enorme tapsavsetninger på 5,7 milliarder kroner som følge av at koronapandemien akkurat hadde slått ut, og inntjeningen endte da på fire milliarder kroner etter skatt.

I årets første kvartal kunne banken tilbakeføre noe, omkring 590 millioner kroner, av de gamle tapsreservene.

Tjener mer på boliglånene

Rentehevingene fra Norges Bank i desember i fjor og mars i år har gradvis gitt økte inntekter for bankene – som dog må vente minst seks uker etter en renteendring før prisene kan økes ute hos kundene. Flere av analytikerne peker på at rentehevingene har bidratt til økte rentemarginer for DNB allerede i første kvartal, og at resultatbidraget bare blir større i kvartalene som kommer.

Fra og med andre kvartal vil DNB dessuten få drahjelp på topplinjen av at Sbanken er en del av konsernet, etter at oppkjøpet ble godkjent i mars.

DNB-sjefen ville ikke gi ny informasjon om planen og de finansielle utsiktene for Sbanken etter DNBs kjøp da hun presenterte resultatene for investorene og analytikerne. Sbankens resultater inngår foreløpig ikke i DNBs kvartalstall. Braathen har foreløpig ikke bestemt seg for hva banken skal gjøre med navnet:

– Sbanken har en veldig sterk merkevare, og vi vil utforske mulighetene regulatoriske for å beholde navnet.

Analytikerne utfordret Braathen på saken, men hun ville heller gi et tidspunkt for når bankens organisasjon er flyttet over eller når Sbankens utlån er flyttet over til DNB-konsernets balanse.

Joakim Svingen, analytiker i Arctic Securities, peker på utviklingen hos Handelsbanken – Norges fjerde største bank etter DNB, Nordea og Danske Bank – som viste til en forsiktig utlånsvekst hos personkundene tidligere i uken.

Arctic-analytiker Joakim Svingen.
Arctic-analytiker Joakim Svingen. (Foto: Elin Høyland,Elin Høyland)

– Vi forventer å se en lignende trend i DNB og de norske bankene, sier Svingen om utlånsveksten.

Torsdag morgen legger også Nordea frem resultatene for første kvartal.

Større fart i andre kvartal

Arctic-analytikeren baserer forventningene på at Norges Bank har anslått en utflating i boligprisene, samt en kredittvekst i samfunnet (K2) som gradvis faller mot fire prosent årlig innen to–tre år. Med en fortsatt jevn utlånsvekst – og økte netto rentemarginer – vil DNBs renteinntekter øke kvartal for kvartal gjennom 2022.

– Vi forventer en økning i andre kvartal på åtte prosent drevet av full effekt av andre renteøkning i mars, halv effekt av neste renteøkning, én ekstra rentedag, en generell vekst i utlån og kjøpet av Sbanken, sier Svingen.

Gode kvartalstall og en full kopp med te gir DNB-sjef Kjersti Braathen grunn til å smile.
Gode kvartalstall og en full kopp med te gir DNB-sjef Kjersti Braathen grunn til å smile. (Foto: Elin Høyland)

I regnestykket er det inkludert at bankene hever rentenivået igjen allerede i juni i år.

Eiendomsmeglere instruert om å gi DNB «flest mulig boliglån» dnPlus

Også Carnegie-analytiker Johan Ström tror banken får medvind av økte rentemarginer.

– DNB har et mål om lånevekst på tre-fire prosent. Markedet forventer at DNBs utlånsvekst vil ha en fallende trend til rett under tre prosent de neste par årene. Renteøkninger veier opp for lavere vekst, og DNB-aksjen har vært en klar favoritt blant investorer med ønske om å posisjonere seg for stigende renter, sier Ström.

Ukraina-krig og russiske kunder

Den alvorlige situasjonen i Ukraina – etter at Russland gikk til krig i midten av februar – har rammet finansmarkedene og dermed Norges største meglerhus DNB Markets. For mange år siden ble det skapt en fortelling hos DNB-ledelsen om at meglerhuset leverte som ventet hvis overskuddet ble på «minst» én milliard kroner i kvartalet.

I kvartaler med en svak utvikling er det naturlig at resultatet blir lavere, og tidligere i uken varslet meglerhuset ABG Sundal Collier om betydelig resultatnedgang grunnet mindre inntekter særlig fra kapitalinnhenting og børsnoteringer.

DNB Markets overrasker med et resultat før skatt på 1,2 milliarder kroner, etter at meglerhuset har bistått bankens bedriftskunder under markedsuroen.

Derimot sier banken at det har «nær sagt ingen» eksponering mot russiske kunder, og at det derfor er lite rammet av sanksjoner som følge av krigen i Ukraina.

– Vi har identifisert et lite antall kunder som rammes som følge av statsborgerskap og bosted. De fleste av disse er privatpersoner som er kunder i DNB som følge av ansattspareprogrammer, sier Terje Fjeldvær, seksjonsleder med ansvar for sanksjoner og bekjempelse av svindel i DNB, via epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.