Norges største bank la onsdag morgen frem resultatet for fjerde kvartal i fjor.

Netto renteinntekter endte på 9,5 milliarder kroner i kvartalet, sammenlignet med 10,3 milliarder kroner i samme periode året før. På forhånd hadde analytikerne fra 23 meglerhus i snitt ventet 9,4 milliarder kroner, ifølge TDN Direkt.

Resultat før skatt i kvartalet ble på 5,6 milliarder kroner, sammenlignet med 6,9 milliarder kroner i samme periode året før. Analytikernes snittestimat var et overskudd på 5,4 milliarder kroner.

DNB-aksjen faller rundt én prosent fra start på børsen.

Koronapreget offshore

Banken tok nedskrivninger på finansielle instrumenter på 1,3 milliarder kroner i kvartalet, noe som ifølge TDN Direkt var noe høyere enn ventet. I rapporten skriver DNB at det var offshore som i all hovedsak utgjorde de totale netto tapene i fjerde kvartal i fjor.

DNB viser til at situasjonen fortsatt er krevende innen offshore på grunn av koronakrisen.

«Tapsavsetningene knyttet til denne sektoren utgjorde i all hovedsak de totale netto tapsavsetningene i kvartalet. Disse tapsavsetningene ble delvis oppveiet av tilbakeføringer i de fleste andre næringer, og 139 millioner i tilbakeføringer for personkunder», heter det i kvartalsrapporten.

Banken har vedtatt et utbytte på 8,4 kroner per aksje for 2019. Samtidig går det frem at styret vil be generalforsamlingen om fullmakt til å betale utbytte på opptil ni kroner per aksje for 2020.

Største tap siden finanskrisen

Et solid overskudd til tross – det er utlånstapene som preger DNB-resultatet. Konsernsjef Kjerstin Braathen, som tok over topplederjobben høsten 2019, har hatt korona tett på hverdagen det meste av tiden.

I de første tre kvartalene av 2020 hadde DNB allerede gjort tapsavsetninger på 8,7 milliarder kroner, og det aller meste av tapene ble tatt i første kvartal. Det skyldes at bankene er pliktig å ta tap tidlig i en nedgangsperiode, og DNB-ledelsen var føre var da regnskapet for perioden januar til mars i fjor ble lagt frem – og samfunnet hadde vært stengt ned i noen uker.

I hele 2020 ble tapene på vel 9,9 milliarder kroner.

Dermed har DNB tatt unna en tapsbølge som er den største siden finanskrisen som rammet bankmarkedet i 2008 og 2009 – i de to årene tok DNB samlet tap på like over 11 milliarder kroner.

Det er likevel lavere enn noen meglerhus trodde tidlig i koronakrisen – da anslagene var på inntil 13 milliarder kroner i tap i 2020.

Tapene i koronaåret overgår også oljepriskollapsen i 2014: Problemene det ga for kunder innen offshore og oljeservice førte til en ny tapsbølge i DNB på mellom åtte og ni milliarder kroner i 2015 og 2016, men også dette ble overgått av korona.

Lave renter bremser inntektene

Netto renteinntekter har falt i 2020 som følge av historisk lave renter på både utlån og innskudd i banken. Det er til tross for at både utlån og innskudd har økt betydelig gjennom året.

Norges Bank senket styringrenten til en historisk nullrente i mai i fjor, og prisen på utlån – og innskudd – i bankene har fulgt etter. De beste lånekundene i DNB har dermed fått like rundt 1,5 prosent flytende rente på boliglån de siste månedene.

DNB-aksjen har også hatt store svingninger gjennom koronakrisen: Fra en rekordnotering på 177 kroner per aksje i februar i fjor, falt aksjen mer enn 40 prosent i løpet av en måned til i underkant av 100 kroner per aksje. Det meste av fallet er hentet inn, og aksjen noterte 169,85 kroner per aksje tirsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.