DNB la frem regnskapet for årets første kvartal torsdag morgen. Totale inntekter endte på 13,3 milliarder kroner, sammenlignet med 15,5 milliarder kroner i samme periode i fjor. På forhånd hadde analytikerne ventet 13,1 milliarder kroner i snitt, ifølge TDN Direkt.

Resultat før skatt endte på 7,6 milliarder kroner, sammenlignet med 5,1 milliarder kroner i samme kvartal i fjor. På forhånd var det ventet 6,4 milliarder kroner.

DNB hadde netto tilbakeføringer på tapsavsetninger på 110 millioner kroner i årets første kvartal. I første kvartal i fjor hadde DNB tapsavsetninger på 5,8 milliarder kroner, med ekstraordinært høye tap grunnet korona. På forhånd hadde analytikerne ventet utlånstap på 962 millioner kroner i kvartalet.

Tjener mindre på lån og innskudd

Tross et veldig aktivt boliglånsmarked og høy prisvekst på boliger, har Norges største bank fått lavere renteinntekter på lån og innskudd det siste året. I perioder hvor rentenivået er lavt, er bankenes fortjeneste på hvert enkelt lån lavere enn om rentenivået er høyere.

I rapporten skriver DNB at nedgangen i renteinntekter i hovedsak skyldes rentereduksjonene i fjor, samt en sterkere krone. Netto renteinntekter var på 9,23 milliarder kroner i første kvartal, noe som tilsvarer en nedgang på 11,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Analytikerne ventet på forhånd at renteinntektene ville være på 9,3 milliarder i første kvartal.

Samtidig er konkurransen om boliglånskundene åpenbart hard – og det illustreres gjennom DNBs forsøk på å overta konkurrenten Sbanken, som ble kjent i midten av april. DNBs andel av personkundemarkedet har falt fra 38 til 23 prosent på 18 år.

– Det mulige oppkjøpet av Sbanken ventes å styrke DNBs posisjon innen personmarked i hjemmemarkedet, heter det i kvartalsrapporten.

DNBs markedsandel på utlån til husholdninger har gått ned i kvartalet, og er ved utgangen av februar på 22,9 prosent. Ved utgangen av november hadde DNB en markedsandel på 23,7 prosent.

På DNBs pressekonferanse torsdag fikk administrerende direktør Kjerstin Braathen spørsmål om hvorvidt banken hadde opplevd endringer i kundenes adferd etter budet på Sbanken. Til dette svarte hun at den ikke har sett noen endring i kundenes adferd.

Tapene i ferd med å avta

Derimot kan DNB-sjef Kjerstin Braathen notere at det meste av tapene i koronakrisen er unnagjort. I fjor måtte banken ta ti milliarder kroner i utlånstap, og det aller meste av tapene skjedde i første kvartal i fjor.

Det skyldes et nytt regelverk de senere år som sier at tapavsetningene skal tas så tidlig som mulig når de er sannsynlige.

For 2021 har analytikerne – før torsdagens tall – anslått at DNB får samlede utlånstap på 3,7 milliarder kroner.

Høy aktivitet innen sparing og investering

Banken viser til at stor aktivitet knyttet til kapitalinnhenting og -forvaltning har bidratt til å øke inntektene i kvartalet. Høy aktivitet i boligmarkedet bidro til gode inntekter for eiendomsmegling, samt vekst i utlån til personkunder.

Markedet for spareprodukter, aksjer og fond nådde historisk høye nivåer i kvartalet, fremgår det av rapporten.

– Vi merker et paradigmeskifte innen sparing. DNB solgte flere fond i dette kvartalet enn noen gang før, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.