Både Økokrim og Finanstilsynet har brukt store ressurser på å avdekke hvitvasking gjennom bankene i Norge de siste årene.

I fjor kom en ny hvitvaskingslov. Myndighetene kan nå gi bøter om bankenes rutiner eller innsats mot hvitvasking ikke er god nok – det har blant annet Komplett Bank og DNB Næringsmegling fått merke.

Likevel mener Økokrim at finansnæringen kan gjøre langt mer – og ta kontakt oftere.

De vil at næringen skal reagere raskere – og melde inn mistenkelige transaksjoner som kan stoppes umiddelbart. Både gammel og ny hvitvaskingslov har en slik bestemmelse, men den er brukt i svært liten grad.

Har stoppet seks transaksjoner

Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim sier det bare har stoppet til sammen seks transaksjoner på denne måten hittil i år. Mesteparten av varslene kommer fra bankene.

– Vi må få det til å fungere bedre i Norge, sier han.

Oppfordringen kom fra scenen under Finans Norges hvitvaskingsseminar på Gardermoen tirsdag.

Han sier beløpet i de seks sakene er veldig små – og legger til at bankene selv klarer å stoppe langt flere transaksjoner før det rapporteres inn.

Økokrim mener likevel at deres eksperter kan tas med enda tidligere i prosessen.

– Det å ta profitt fra kriminelle aktører er viktig. Nå er vi gitt denne muligheten, og jeg håper at vi neste år skal kunne melde tilbake at vi fått mer ut av det kraftige verktøyet, sa han på scenen.

Til sammenligning har de svenske kollegene i Ekobrottsmyndigheten varslet at det vil stanse transaksjoner for mellom 100 og 200 millioner svenske kroner i år, ifølge Økokrim.

Peker på store banker

Mandag skrev DN at Finanstilsynet har reagert flere ganger det siste året på sviktende kontrollrutiner i DNB, og særlig knyttet til at det er meldt inn svært få mistenkelige transaksjoner blant bedriftskundene i banken.

Også i Økokrim er det et ønske om å få flere meldinger fra DNB og de andre de store bankene.

Damslora vil bare gi en generell kommentar:

– Vi ser at det er produktområder i de store bankene som har lav rapportering. Utover det har jeg ingen kommentar.

– Varsler bankene generelt om for få mistenkelige transaksjoner?

– Jeg er ikke nødvendigvis så opptatt av antall rapporter, men av kvalitet, risiko og vesentlighet i det som kommer inn, sier han.

Sist uke ble det kjent at det islandske fiskeselskapet Samherji har brukt DNB i en årrekke til overføring av til sammen rundt 640 millioner kroner til skallselskaper i skatteparadiset Marshalløyene. Det er uvisst hvor mye av pengene som er knyttet til mulig hvitvasking og korrupsjon.

– Blir DNB etterforsket av Økokrim?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Damslora.

«Er bygget på tillit»

Administrerende direktør Idar Kreutzer i bransjeorganisasjonen Finans Norge sier den høye tilliten til bankvesenet er viktigste grunn til å øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

Administrerende direktør Idar Kreutzer i bransjeorganisasjonen Finans Norge.
Administrerende direktør Idar Kreutzer i bransjeorganisasjonen Finans Norge. (Foto: Gorm K. Gaare)

– Finansnæringen er bygget på tillit, og det at vi evner å håndtere truslene på en god måte, er viktig, sier Kreutzer.

Han legger til:

– Forbrytelser skal ikke lønne seg, og næringen vil ikke bli brukt som et verktøy for kriminelle miljøer. Det er viktig at regelverket følges.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her forklarer DNs Gøran Skaalmo deg det du trenger å vite om Samherji-saken
Islands største sjømatkonsern, Samherji, skal ha brukt den norske storbanken DNB for å sluse inntil 650 millioner kroner via skatteparadis.
02:08
Publisert: