Onsdag er ledelsen i Norges største bank DNB i London for å legge frem finansielle mål frem til 2022. Det skjer samtidig som selskapet står midt i en krevende hvitvaskingssak som ble kjent for én uke siden.

Møtet denne uken er en øvelse banken gjør i Londons finansdistrikt omtrent annethvert år, og det skjer nettopp her for å komme nærmere de store investorene i utlandet.

De finansielle målene er i grove trekk en kopi av hva banken lovet for to år siden.

Slik er de nye målene frem mot 2022:

  • Avkastningen på egenkapitalen (ROE) skal være på mer enn 12 prosent.
  • Utbyttet skal være på mer enn 50 prosent av årsresultatet etter skatt.
  • Såkalt kostnad/inntekts-grad (totale kostnader i forhold til totale inntekter, red.anm.) skal være på under 40 prosent.

– Selv om dette i utgangspunktet er likt som før, så er det blitt mer krevende å oppnå samme avkastning på egenkapitalen som før. Det skyldes først og fremst skjerpede kapitalkrav, som gjør at vi må holde mer egenkapital tilbake, sier DNBs finansdirektør Ottar Ertzeid.

Denne høsten har blant annet Nordea og Danske Bank varslet lavere overskudd og senket forventningene til egenkapitalavkastning fremover.

Kjøper mer av egne aksjer

Ertzeid kommer onsdag med en annen børsmelding som investorene antagelig setter minst like stor pris på. I tillegg til utbytte, skal aksjonærene få større verdier i form av såkalt tilbakekjøp av aksjer – en form for utbytte, ved at tilbakekjøpene automatisk fører til høyere aksjekurs. Nyheten var imidlertid i tråd med forventningene, og DNB-aksjen var ned drøyt én prosent kort tid etter børsmeldingen.

Tidligere i høst varslet banken at det kjøper tilbake 0,5 prosent av egne aksjer, og nå varsler banken et nytt tilbakekjøp av 0,5 prosent egne aksjer.

– Først bruker vi pengene på vekst i nye utlån, og deretter et vanlig utbytte til eierne. Når vi har penger til overs, er tilbakekjøpene en «salderingspost». Nå har vi rom til det, sier Ertzeid.

Meglerhusene har gjennom året tatt opp forventningene til hva DNB skal dele ut i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Kjerstin Braathen og Ottar Ertzeid tar en selfie før sine presentasjoner i London
Kjerstin Braathen og Ottar Ertzeid tar en selfie før sine presentasjoner i London (Foto: Jeff Gilbert)

Analytikere i DNB Markets tror moderbanken DNB vil ha en samlet utbetalingsgrad (utbytte og tilbakekjøp av aksjer) på 71–80 prosent i perioden 2019 til 2021, skriver TDN Finans.

Til sammen er det lansert tilbakekjøp av én prosent aksjer i år, mens Finanstilsynet har gitt rom for inntil to prosent. Generalforsamlingen har gitt aksept for inntil tre prosent.

– Kan det bli mer det neste året?

– Det er opp til styret i banken å vedta utbytte og nye tilbakekjøp. Grunnen til at vi gjør det nå, er at banken har hatt en god kapitalmessig situasjon de siste kvartalene, svarer Ertzeid.

Kutter i bedriftsmarked

Tidligere i år har DNB slått sammen virksomhetsområdene for alle bedriftskunder til ett nytt område under konserndirektør Harald Serck-Hanssen. I London sa han at den nye avdelingen, som i dag har rundt 2500 ansatte i Norge og utlandet, vil bestå av færre ansatte i fremtiden.

Det er snakk om en reduksjon på mellom ses og syv prosent i antall ansatte – tilsvarende et kutt på mellom 150 og 180 ansatte.

Små justeringer i løftene

Allerede i 2017 la DNB frem tilsvarende finansielle mål, blant annet at egenkapitalavkastningen skulle bli over 12 prosent innen utgangen av 2019.

Så langt i år er det like over, mens analytikerne tror året ender like under 12 prosent.

– De fleste ROE-estimatene ligger rundt 11 prosent, sa Carnegie-analytiker Johan Ström til TDN Direkt mandag, om forventningene for hele året.

Analytiker Joakim Svingen i Arctic Securities sier til samme nyhetsbyrå:

– For at DNB skal nå ROE-målet på 12 prosent må de enten øke topplinjen eller redusere kostnadsnivået.

Ertzeid forteller analytikere og investorer i London at norsk økonomi fortsatt har gode utsikter.

– Drøyt 80 prosent av våre inntekter er i Norge, og det går godt i økonomien. Mange investorer ser ut til å tro at Norge er et «oljederivat» der den økonomiske utviklingen svinger mye. Vi kan legge frem tall som viser at veksten er høyere, og svingningene mindre enn i andre land i Europa, sier Ertzeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.