DNB la fredag morgen frem et overskudd før skatt på ni milliarder kroner i årets første kvartal. På forhånd hadde analytikerne ventet like under 9,1 milliarder kroner, ifølge TDN Direkt. Aksjen åpnet med en nedgang på vel to prosent.
Totale inntekter i første kvartal var på 13,1 milliarder kroner. På forhånd var det ventet like over 13 milliarder kroner.
Trosser renteoppgang
Det siste året har DNB startet på en periode med rentehevinger ut mot de fleste lånekundene. I fjor høst var DNB én av de første bankene som hevet rentenivået på boliglån og forklarte det med høyere finansieringskostnader for banken – altså prisen DNB betaler for å låne penger internasjonalt og som deretter lånes ut til kundene. Norges Bank hevet styringsrenten i august i fjor for første gang siden 2011.
22. mars i år var det en ny runde. Da hevet Norges Bank styringsrenten fra 0,75 til 1,0 prosent, og dagen etter økte DNB renten på boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng. På eksisterende lån skjer endringen fra 8. mai. I en periode har banken fått betalt omtrent det samme fra kundene, mens finansieringen er dyrere. Likevel har banken tjent mer penger.
På personkundeområdet har banken tjent litt mindre. DNB-sjef Rune Bjerke snakker om summen av fortjeneste på renter, såkalt rentemargin:
– Rentemarginen til bankene er på vei ned og har vært det i hele denne fasen. Når man vil vurdere hvordan bankene agerer fremover, er det avkastningen innenfor denne delen av banken som avgjør. Selv om vi har gjort de renteøkningene som har etterfulgt Norges Bank, så har det likevel ikke vært nok til å oppretthold lønnsomheten, sier Bjerke.
Fra 8. mai tjener banken altså mer på de fleste eksisterende lån.
– Derfor blir det viktig å følge med om tre måneder hvordan lønnsomheten har utviklet seg, sier Bjerke, som ikke har lov til å si noe om prisutviklingen på lån og innskudd på forhånd:
– DNB vil alltid ha gode priser og skal være konkurransedyktige, men vi må forholde oss til råvarekostnadene.
Stadig lavere markedsandel
Norges største bank må ha flere tanker i hodet enn bare lønnsomheten når de bestemmer renten på utlån og innskudd fra kundene. Det er viktig å ha en solid markedsandel blant husholdningene og de senere årene har den vært under press.
Da DNB fusjonerte med Gjensidige Nor i 2003, hadde banken en markedsandel på rundt 38 prosent innen utlån til husholdninger. For ett år siden var andelen på 24,7 prosent. Ved nyttår var den 24 prosent. Tidlig i fjor hadde banken ambisjoner om å snu trenden.
Nå sier Bjerke:
– Vi skal alltid ha en ambisjon om å opprettholde eller styrke markedsandelene. Men helt siden fusjonen i 2003, var det klart at den posisjonen ikke var bærekraftig. Det var også et vilkår fra myndighetene at vi skulle selge unna virksomhet. I dag står DNB fast ved at vi setter vekst som er lønnsom høyere enn målet om å opprettholde en bestemt markedsandel i prosent.
Han peker på at bankens vekst i personkundeområdet så langt i år er høyere enn i fjor.
– Vi skal alltid ha i blodet at vi kjemper for markedsandeler, men det er mål «nummer to» i denne sammenheng, og lønnsomhet kommer først. For øvrig har avstand til nest største aktør (Nordea, red.anm.) i markedet økt de siste månedene, og det er også viktig, sier Bjerke.
Tap på utlån øker
DNB-ledelsen er i finansdistriktet City of London for å legge frem tallene. Det gir en mulighet for å vise finansaktørene at banken har holdt fast ved en positiv utvikling og at norsk økonomi utvikler seg positivt.
Tap på utlån i perioden var 316 millioner kroner i kvartalet, mens det på forhånd var ventet 370 millioner kroner i tap.
DNB skriver at økning i stor grad skyldes at det ble tilbakeført tap i første kvartal 2018, spesielt innen olje, gass og offshore. I første kvartal fordeler utlånstapene seg slik:
DNB har også bokført en gevinst på vel 1,7 milliarder kroner dette kvartalet som et resultat av at de og Sparebank 1 i første kvartal slo sammen skadeforsikringsselskapene sine til det nye selskapet Fremtind.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.