Det var en selvsikker DNB-sjef Kjerstin Braathen som like etter påsken 2021 proklamerte at hun la 11,1 milliarder kroner på bordet for å kjøpe utfordreren Sbanken i Bergen. «To av Norges fremste tilbydere av digitale kundeopplevelser» skulle bli én, sa Braathen.
Dessuten lovet Braathen DNB-investorene store synergier – særlig på kapitalsiden: Et milliardbeløp i egenkapital ville bli frigjort gjennom oppkjøpet. DNB har et kapitalkrav der det må holde tilbake mindre egenkapital enn en mindre bank, som Sbanken.
Nå viser det seg at Finanstilsynet – drøyt to år etter at budet ble godkjent av Sbankens eiere – fortsatt sier nei til DNBs inderlige ønske om å få lempet på kapitalkravene bak Sbankens utlån. Hvis ikke floken blir løst, kan DNB ha regnet inn en pris på Sbanken som ligger 2,2 milliarder kroner for høyt – tilsvarende nær en femtedel av kjøpsprisen.
2,2 milliarder på vent
Kommunikasjonssjef Kari Vartdal Riise i DNB skriver i en epost at synergiene på egenkapitalsiden fortsatt ikke er hentet ut.
Det handler om at Sbanken må forholde seg til et strengere regelverk for beregning av såkalt kjernekapital, enn DNB. For en storbank som DNB brukes en mer sofistikert modell, på fagspråket kalt IRB-metoden (internal rating-based, red.anm.), for beregning av kredittrisiko.
«Vi anslår at synergieffekten av å inkludere Sbanken i IRB er cirka 0,2 prosent på kjernekapitaldekningen, målt ved CET1. Den var på 18,9 prosent i andre halvår i år», skriver Riise i eposten.
For DNB utgjør 0,2 prosent av kjernekapitaldekningen cirka 2,2 milliarder kroner.
Beløpet tilsvarer 11 prosent av DNBs utbytte i 2023 på 19,3 milliarder kroner.
Sbankens bokførte egenkapital i siste årsrapport for 2022 var på 8,6 milliarder kroner. En lemping av kapitalkravet på 2,2 milliarder kroner vil utgjøre en fjerdedel av denne egenkapitalen.
Analytiker: – Det viktigste
Analytikere som følger DNB tett, er klare på at synergiene på kapitalsiden var avgjørende for verdsettelsen i budet på Sbanken.
– Det ble snakket om flere synergier, men det viktigste var at DNB skulle gjøre Sbanken til en IRB-bank, sier analytiker Ulrik Årdal Zürcher i Nordea Markets.
Det mener også Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier:
– Kapitalsynergiene er en av årsakene til at dette var et kjempekjøp for DNB, sier han, og legger til:
– Så skal det sies at disse milliardene ikke er mye sett på DNBs kapitalbase, men det utgjør mye av Sbankens balanse.
Hos Finanstilsynet vil de ikke svare på når en avgjørelse er klar i DNBs favør eller disfavør.
«Det er korrekt at DNB har søkt Finanstilsynet om utvidelse av porteføljen som er omfattet av interne risikomodeller for kredittrisiko (IRB-modeller). Vi kan bekrefte at denne søknaden er til behandling», skriver Ole-Jørgen Karlsen, fungerende avdelingsdirektør for bank- og forsikringstilsyn, i en epost.
SMN brukte bare ett år
Det er ikke hver gang Finanstilsynet bruker to år på å ta en avgjørelse som dette.
Kun ett år etter at Sparebank 1 SMN i fjor sommer meldte om intensjonsavtalen med Sparebank 1 Søre Sunnmøre om en fusjon, fikk SMN hentet ut kapitaleffektene i år. Da ga Finanstilsynet godkjennelse til at Søre Sunnmøre-bankens kjernekapital kunne beregnes etter SMNs interne modeller, og det ga en solid synergieffekt for Sparebank 1 SMN.
Enn så lenge må DNB-sjef Kjerstin Braathen vente på å få oppfylt alle planene fra budet og prisingen på 11,1 milliarder kroner.
– Vi kan få til mye mer sammen, enn hver for oss, het det i børsmeldingen da budet ble kjent i april 2021.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.