Konkurransetilsynet vurderer å gripe inn i DNBs oppkjøp av Sbanken. Tilsynet har etter en foreløpig vurdering kommet frem til at oppkjøpet vil kunne svekke konkurransen i markedet for sparing i fond.
Dette vil kunne føre til høyere priser og være til skade for norske forbrukere som etterspør fondssparing, skriver konkurransetilsynet i en pressemelding torsdag morgen.
I en kommentar til DN sier kommunikasjonsdirektør i DNB, Thomas Midteide, at varselet fra tilsynet ikke kom som en overraskelse.
– Dette var helt som ventet, altså at tilsynet trenger å bruke mer tid på saken. Det som er positivt for oss er at de har lagt bort alle temaer bortsett fra salg av fond som de trenger å se nærmere på. Vi har hele tiden vært innstilt på at vi får en avklaring i tredje kvartal, sier han.
Varsler prisøkninger
Spareøkonom Hallgeir Kvadsheim har tidligere vært ute på Twitter og varslet prisøkninger på fond, dersom oppkjøpet skulle bli gjennomført.
– Sbanken er nokså særegne ved at de har markedets laveste plattformavgifter på indeksfond. Denne kostnaden har stor oppmerksomhet hos fondskundene. Dersom oppkjøpet gjennomføres, uten justeringer fra tilsynet, så vil prisene på indeksfond øke, sier han.
Plattformavgift er en årlig avgift kundene betaler til banken for å oppbevare fondsandeler på plattformen. Sbanken har en praksis der de differensierer plattformavgiften på kunder som sparer i indeksfond og de som sparer i aktivt forvaltede fond.
Sbanken har en plattformavgift for indeksfond på 0,06 prosent, og 0,3 prosent for aktive fond, mens DNB og andre ledende markedsaktører har årlige plattformavgifter på alle typer fond på rundt 0,3 prosent. Sbanken har dermed en god del lavere plattformavgifter på indeksfond sammenlignet med ledende konkurrenter.
Kvadsheim sier videre at det i all hovedsak er i indeksfond man vil kunne se prisøkninger, ved at plattformavgiftene på denne typen fond kan øke.
– Det har den siste tiden vært en sterk vekst i indeksfond blant norske kunder. En prisøkning vil i stor grad ramme kunder som sparer i indeksfond, sier han.
Betydelig markedsandel
Ifølge årsrapportene til de to bankene for 2020, så vil en sammenslåing føre til at storbanken DNB vil få nærmere 43 prosent av markedet for salg av fond ved et eventuelt oppkjøp.
Sbanken skriver i sin årsrapport for 2020 at de har rundt 8,3 prosent av fondsmarkedet, mens DNB på sin side skriver at de har en markedsandel på 35,2 prosent av fondsmarkedet rettet mot privatpersoner. Til sammen utgjør disse en betydelig markedsandel, dersom enhetene skulle blitt sammenslått.
Konkurransetilsynet mener nå at en markedsandel på nærmere halvparten av fondsmarkedet rettet mot privatpersoner kan være problematisk, og ønsker å undersøke saken videre.
Omfattende arbeid
Konkurransetilsynet ble orientert om oppkjøpet i midten av april, og har siden den tid arbeidet intensivt med å analysere de konkurransemessige virkningene. Tilsynet har blant annet innhentet og gjennomgått store mengder informasjon fra både de involverte selskapene og fra andre aktører i markedet.
Avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Gjermund Nese, sier i pressemeldingen torsdag:
– Bankmarkedet er et stort og viktig marked for norske forbrukere, og DNBs kjøp av Sbanken er et av de største oppkjøpene i markedet på mange år. Basert på foreløpige analyser har tilsynet kommet til at det er nødvendig med ytterligere undersøkelser før det kan tas endelig stilling til om oppkjøpet skal tillates, sier han.
Konkurransetilsynets oppgave i fusjons- og oppkjøpssaker er å finne ut om oppkjøpet vil redusere konkurransen i markedet og skade forbrukerne gjennom for eksempel høyere priser og dårligere tjenester.
Rasende kunder
DNB la i april i år 11,1 milliarder kroner på bordet for å kjøpe den mindre utfordreren Sbanken.
Storbanken har siden det første budet ble lagt inn slitt med å overbevise mange nok av aksjonærene til å selge, til tross for at styret i Sbanken anbefalte budet fra første stund.
I starten av inneværende måned besluttet DNB å øke budet med 4,8 prosent til 11,6 milliarder kroner, og samtidig redusere akseptkravet til to tredjedeler. DNB skrev i en melding den gangen at «dette er tilbyders beste og siste tilbudspris».
Det tok ikke lang tid etter at det første budet var annonsert offentlig at en stor gruppe rasende Sbanken kunder tok til kommentarfeltene på diverse sosiale medier, der de slaktet storbankens oppkjøpsplaner. En rekke kunder truet storbanken den gang med å bytte bankforhold, dersom de kom til å bli tvangsflyttet til DNB. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.