DNB la i april 11,1 milliarder kroner på bordet for å kjøpe den mindre utfordreren Sbanken. Men storbanken har slitt med å overbevise mange nok av aksjonærene til å selge, til tross for at styret i Sbanken anbefalte budet fra første stund.

Nå gjør DNB et siste forsøk på å få oppkjøpet i havn, både ved å øke tilbudet til Sbanken-aksjonærene, og ved å senke kravet til hvor mange som trenger å akseptere budet til to tredjedeler av aksjene – en terskel som allerede er oppnådd. Dermed risikerer gjenstridige Sbanken-aksjonærer å ende opp som minoritetseiere i et selskap der DNB har kontroll og kan forsøke å få til en fusjon.

Øker med 4,8 prosent

DNB har bestemt seg for å øke budet fra 103,85 kroner per aksje til 108,85 kroner, altså en økning på 4,8 prosent. Det sier selskapet i en melding mandag kl. 16:20, få minutter før fristen gikk ut for akseptperioden som DNB hadde forlenget for to uker siden.

Børsmeldingen kom rett før handelen sluttet for dagen, og Sbanken-aksjen spratt opp 4,7 prosent til 107,8 kroner i sluttminuttene.

DNB øker altså budet på hele selskapet fra 11,1 milliarder kroner til 11,6 milliarder. Samtidig forlenger selskapet akseptperioden igjen, med én uke – men advarer om at dette både er siste forlengelse og siste bud:

«Dette er tilbyders beste og siste tilbudspris,» skriver DNB i meldingen.

Senker akseptkravet

I tillegg til å sukre budet til aksjonærene, har DNB besluttet å redusere akseptgraden til to tredjedeler av aksjene i Sbanken, fra 90 prosent tidligere.

Dette betyr i praksis at vilkåret er oppfylt: DNB eier nemlig allerede 9,9 prosent av aksjene og har mottatt aksepter for tilbudet for 65 prosent av de resterende aksjene, altså totalt 74,9 prosent av aksjene. Da DNB forlenget akseptperioden første gang for to uker siden, var det tallet 62,9 prosent.

DNB må imidlertid fortsatt oppnå minst 90 prosent akseptgrad for å kunne tvinge alle aksjonærene i Sbanken til å selge og dermed tvangsinnløse de resterende aksjene.

Håper fortsatt på 90 prosent

Det er fortsatt målet, sier konserndirektør for kommunikasjon Thomas Midteide til DN mandag kveld.

– Vi tror og håper at vi denne uken vil komme over 90 prosent, sier han.

– Vi har hatt dialog med flere store aksjonærer, og forsto etter hvert at vi måtte smøre på lite grann for å komme i land med enkelte som har sittet på gjerdet og ventet på ytterligere avklaring.

Dersom DNB ikke skulle klare det, er det en «teoretisk mulighet» å gå inn for en fusjon av selskapene, sier Midteide. I så fall vil Sbanken-aksjonærer som ikke har akseptert DNBs kontantbud, kunne få oppgjør i DNB-aksjer.

– Hva er terskelen for å tvinge frem en fusjon?

– Teknisk sett er det ved to tredjedeler. Men vårt primære ønske er å komme over 90 prosent. Det er en prosess i litt forskjellige akter. Selv om aksjonærene aksepterer gjenstår det en del på myndighetssiden, og vi har veldig respekt for de godkjennelsene som må til der, sier Midteide.

Sbanken-aksjonærer som allerede hadde akseptert DNBs opprinnelige tilbud, vil få salgsprisen oppjustert til nivået på det siste tilbudet, presiserer storbanken i meldingen mandag.

Styret i Sbanken, som opprettholder sin anbefaling av budet, opplyser mandag at det ikke er kjent med andre tilbud eller konkurrerende bud.

Analytikere tror budet kommer i mål

Analytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets.
Analytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets. (Foto: Gunnar Lier)

Det vil nå være rasjonelt å takk ja til budet, mener Sparebank 1 Markets-analytiker Nils Christian Øyen.

– Det reviderte budet, som øker prisen og åpner for at to tredjedels aksept er nok, gjør at vi anser at denne oppkjøpsprosessen begynner å gå inn i sluttfasen. Det vil være rasjonelt for de resterende Sbanken-aksjonærene som ennå ikke har akseptert å takke ja til det oppdaterte budet, i stedet for å bli sittende i en gruppe med minoritetsaksjonærer når DNB har 75 prosent eierandel, sier Øyen.

Jan Erik Gjerland, analytiker i ABG Sundal Collier, sier det er sannsynlig at DNB har vært i dialog med de fleste Sbanken-aksjonærene som ennå ikke har akseptert, og veien opp til 90 prosent nå kan være «innenfor rekkevidde.»

Jan Erik Gjerland, analytiker i ABG Sundal Collier.
Jan Erik Gjerland, analytiker i ABG Sundal Collier. (Foto: Elin Høyland)

Gjerland mener det uansett virker som om DNB allerede har startet en fusjonsprosess som en alternativ rute, og at det dermed trolig nå er gitt at Sbanken vil inngå i DNB hvis Konkurransetilsynet godtar dette. I tillegg må Finanstilsynet akseptere at det er under 90 prosent akseptgrad, og dette tror Gjerland de muligens vil gjøre hvis prosessen blir rask nok.

DNB-kursen gikk litt ned på slutten av dagen da budet ble kjent, og Gjerland mener det stemmer ganske greit med den påvirkningen 534 millioner kroner i økt bud burde ha på markedsverdien av selskapet.

– DNB må kanskje kutte litt i tilbakekjøp av aksjer når de bruker vel 11,6 milliarder kroner på å kjøpe en annen bank, og så får de se hva de kan få ut av Sbanken og hva de tilbyr kundene for å bli værende. Jeg har i utgangspunktet regnet med at rundt ti prosent av kundene stikker, men det bør bli mer enn oppveid av effektene fra kapital- og kostnadssynergier ved sammenslåingen, sier han.

Oppstandelse blant kundene

Budet til DNB skapte stor oppstandelse blant Sbanken-kundene da det kom i april. Mange tok umiddelbart til sosiale medier for å protestere mot oppkjøpet og truet med å bytte bank. Tusenvis av kunder organiserte seg til og med for å kjøpe aksjer i banken i et forsøk på å demme opp for DNB.

Sbanken-konkurrenten Bulder Bank meldte i dagene etter budet om stor pågang, og Sbanken gikk raskt ut og frøs utlånsrentene i et forsøk på å stoppe kundeflukten.

Da DNB la frem budet sitt i april, la storbanken vekt på at oppkjøpet ville bidra til å styrke posisjonen til selskapet innen personmarkedssegmentet i Norge. DNB understreket også at Sbanken – Norges første heldigitale bank – ville tilføre selskapet viktig teknologikompetanse.

– Nå har vi en mulighet til å samle to av Norges råeste kompetanseklynger på digitale kundeopplevelser til et stort innovativt miljø på tvers av kontorene våre i Bergen og Oslo. Vi kan få til mye mer sammen enn hver for oss, og vi kan skape Norges beste kundeopplevelser – uansett bransje, sa DNB-konsernsjef Kjerstin Braathen den gang.

Da det opprinnelige budet ble lagt frem, representerte det en premie til Sbanken-aksjonærene på 29,8 prosent i forhold til siste sluttkurs, og nesten 50 prosent i forhold til gjennomsnittskursen over de seks siste månedene.

(I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at DNBs børsmelding kom etter børsslutt mandag. Det riktige er at den kom noen minutter før børsslutt.)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.