-Jeg er selvfølgelig veldig glad. Denne dommen viser at DNB har lurt kundene sine, sier Tom Loe.

Det er fire og et halvt år siden Tom Loe tok opp med sin filialsjef i DNB at han betalte for mye for forvaltningen av pengene han hadde plassert i et av storbankens aller største fond. Han påpekte at han betalte 1,8 prosent i honorar for et fond som DNB kalte aktivt forvaltet, men som i realiteten fulgte indeks.

I aktivt forvaltede fond plasseres penger i aksjer som bankens forvalterteam leter opp, med mål om bedre avkastning enn børsens gjennomsnittsavkastning – i motsetning til indeksfond som nettopp gir gjennomsnittsavkastningen.

Honorarene i indeksfond lå på 0,3 prosent. Dermed krevde Loe forskjellen på 1,5 prosent erstattet, tilsvarende 120.000 kroner for ham som hadde 1,1 millioner kroner plassert i DNB Norge-fondet.

– Jeg ble arrogant avvist. DNB ser på oss vanlige forbrukere som pasienter, veldig ovenfra og ned. De ville aldri turt å behandle profesjonelle kunder slik.

Skylder 345 mill.

Etter å ha vært kunde i DNB i 55 år, avsluttet han alle kontoer i DNB i protest.

For fire år siden konkluderte Finanstilsynet med at DNB hadde tatt seg betalt for en vare de ikke leverte, og DNB måtte legge om honorarpraksisen. Men storbanken nektet å betale tilbake honorarer.

DNB mener de omstridte forvaltningshonorarene var i tråd med markedsføringen av tre aksjefond med 180 000 kunder. Banken vurderer nå å anke nederlaget videre til Høyesterett. Her DNBs konsernsjef Rune Bjerke.
DNB mener de omstridte forvaltningshonorarene var i tråd med markedsføringen av tre aksjefond med 180 000 kunder. Banken vurderer nå å anke nederlaget videre til Høyesterett. Her DNBs konsernsjef Rune Bjerke. (Foto: Per Thrana)

Da tok Forbrukerrådet saken til tingretten på vegne av Tom Loe og 180.000 fondskunder, men tapte i første runde. Torsdag ble det full seier i ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Prestisjetapet for DNB blir kostbart hvis dommen blir stående: Totalt må DNB ut med 345 millioner kroner til de 180.000 DNB-kundene, ifølge Forbrukerrådet.

DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner.

– Konklusjonen er at forvaltningen av fondet har vært mangelfull, skriver dommerne. De legger vekt på at det var en svært lav andel av fondet ble aktivt forvaltet, 12,4 prosent, samtidig som avkastningen i det aktivt forvaltede fondet var svært lik et indeksfond.

«Har lurt kundene»

I dommen bemerkes det tørt om DNB at: «Lagmannsretten betviler ikke at forvalterne og selskapet hadde tiltro til egen dyktighet og teft og hadde tro på produktet. Det som faktisk ble levert var imidlertid noe annet og mindre verdifullt enn det som etter en objektiv tolkning kan utledes av investorinformasjonen».

Videre skriver dommerne at «DNB-fondet henvender seg (...) til småsparere som i all hovedsak er forbrukere uten kunnskap om finans og aksjemarkedet, men som ønsker å ta del i verdiskapingen på Oslo Børs. Den løpende informasjonen i årsrapporter mv. ga etter lagmannsrettens syn åpenbart ikke grunnlag for å vurdere om forvaltningsinnsatsen sto i forhold til honoraret.»

– Denne dommen viser at de har lurt kundene. DNB har vært utrolig grådig. Vanlige forbrukere er hjelpeløst alene, sier Loe.

Han får ikke fullrost Forbrukerrådets rolle.

– Forbrukerrådet har risikert både penger og renommé. Hadde det ikke vært for Forbrukerrådet, hadde saken druknet.

DNB: «Taler for anke»

DNBs informasjonssjef Even Westerveld sier banken vil sette seg inn i dommen og vurdere å anke. Han sier det er «sannsynlighet» for dette.

– Vi vant i første runde, men tapte nå, så det er åpenbart ulike oppfatninger i ulike rettsinstanser. Det taler for endelig vurdering i Høyesterett, sier han.

– Vi synes aldri det er ålreit å møte kunder i retten, men i dette tilfellet var det en prinsipielt viktig sak og da er det ryddig å få rettens vurdering. Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet.

Westerveld sier DNB fortsatt mener kundene har fått det de ble lovet, og at de aller fleste som har spart i fondene har tjent penger.

– Høyere risiko ville ikke nødvendigvis gitt kundene bedre avkastning, tvert imot kunne det redusert avkastningen. Mange har også fått en høyere avkastning enn indeksen. For femårsperioden som Forbrukerrådet kritiserer viser fasiten en avkastning på 44 prosent.

Ukjente kunder

Hos Forbrukerrådet jubles det torsdag.

– Saken viser at banker ikke kan nøye seg med å endre fremtidig praksis når tilsyn og andre kontrollorganer dokumenterer at de har opptrådt i strid med regelverk og god skikk. De må også betale kundene tilbake det de har tapt. Slik er det når selger bryter avtalen i andre bransjer og sammenhenger, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

– Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
– Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. (Foto: Forbrukerrådet)

Forbrukerrådet understreker at de ikke vet hvem de 180.000 fondskundene er. Dermed er det trolig svært mange som ikke vet at de har seiret mot DNB. Forbrukerdirektøren oppfordrer kundene om å kontakte banken.

– Dersom du lurer på om du har krav mot DNB må du kontakte banken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.