Nordsjøoljeprisen korrigerer opp og vaker rundt 66,50 dollar fatet torsdag etter å ha falt over 20 prosent siden toppnivået tidligere i år.

Oljeprisfallet har også dempet energistemningen i markedet for selskapsgjeld, kredittmarkedet, som knytter selskapenes lånebehov og investorer sammen gjennom verdipapirer, såkalte obligasjoner.

«Fått juling»

Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets påpeker at mens kredittmarkedet har fungert «aldeles utmerket» som finansieringskilde både internasjonalt og i Norge både i år og i fjor, har man den seneste måneden sett et prisbyks for energisektoren.

– Det er ett segment som internasjonalt har fått juling i den konteksten, gjennom at segmentets finansieringskostnader har økt mye, og det er høyrenteenergi. Der har det blitt ett prosentpoeng dyrere, sier Ringholm til DN.

– Det brede bildet er at etter oljesmellen i 2014 og 2015, er kredittmarkedet kommet tilbake, som det alltid gjør, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.
– Det brede bildet er at etter oljesmellen i 2014 og 2015, er kredittmarkedet kommet tilbake, som det alltid gjør, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Samtidig som at det er blitt dyrere for energirelaterte selskaper å plassere obligasjonslån, har også verdiene på eksisterende noterte lån falt betydelig.

Mens avkastningen for høyrenteenergiobligasjoner globalt i det siste er ned 2,6 prosent i snitt, har oljeserviceobligasjoner falt over åtte prosent, ifølge Ringholm.

– Der har man bakteppet og bakgrunnen for prising av aktører innenfor det segmentet også i Norge, sier analysesjefen.

«Ikke enkelt»

Onsdag varslet undervannsentreprenør Dof Subsea å ha plassert et obligasjonslån på 900 millioner kroner i det norske markedet.

Finansdirektør Hilde Drønen i morselskapet Dof bekrefter at markedet er blitt tøffere den seneste tiden.

– Det er ikke enkelt å hente penger i oljeservice i dagens marked. Vi har brukt tre uker på dette, sa Drønen onsdag.

Finansdirektøren opplyser til DN at lånet ble plassert til den norske pengemarkedsrenten (Nibor) pluss åtte prosentpoeng (800 punkter). Bruker man tre-måneders Nibor (1,23 prosent) koster lånet Dof-selskapet over ni prosent årlig i de fem årene lånet skal tilbakebetales på.

Høy pris

Ringholm mener prisen ikke er noe å heve øyenbrynene over, og at det er «sånn det er».

Han erkjenner imidlertid at 800 punkter er i den «høye enden» av prisene som oppnås i markedet.

– Det er jo knyttet veldig mot segmentet. Det er sånn markedet fungerer, og skal fungere, sier analysesjefen.

Porteføljeforvalter Lars Kirkeby i Landkreditt Forvaltning.
Porteføljeforvalter Lars Kirkeby i Landkreditt Forvaltning. (Foto: Nicklas Knudsen)

Han støttes av porteføljeforvalter Lars Kirkeby i Landkreditt Forvaltning.

Etter full stans i oljeservice etter oljebremsen i slutten av 2014, med påfølgende restruktureringer, har interessen for høyrenteobligasjoner innen oljeservice fulgt oljeprisen og oljeselskapene oppover, inntil nylig.

– Det går i sykluser og henger samme med at oljeselskapene begynner å investere mer. Oljeprisfallet lager litt mer uro i det korte bildet, men en oljepris på 65 dollar fatet er ikke noe problem, selv om markedet blir preget av det, sier Kirkeby til DN.

Mindre sensitivt

Tross oljesmellen for fire år siden har høyrentemarkedet fortsatt å vokse.

De siste to årene er det også kommet en rekke nye selskaper og sektorer inn i dette markedet, og gjort høyrentemarkedet mindre sensitivt mot oljepris.

I dag utgjør energirelaterte selskaper omkring 40 prosent, mot nærmere to tredjedeler før, påpeker forvalteren.

– Det er mange som tenker at man ikke kan røre høyrentemarkedet fordi det er så sensitivt mot oljeprisen. Men, det stemmer ikke, sier Kirkeby.

Tross markedsuro i aksjemarkedene, har dette så langt ikke smittet over i det norske høyrentemarkedet.

Rentepåslaget både for selskaper med «dobbel B»-kredittvurdering og «enkel B» holdt seg stabile per utgangen av oktober, ifølge Kirkeby.

Per 1. november var det utstedt høyrenteobligasjoner for 54,1 milliarder kroner i det norske høyrentemarkedet i 2018, sammenlignet med 47,7 milliarder kroner i samme periode i fjor, og 58,4 milliarder kroner for hele året i 2017.

Årsrekorden stammer fra 2007, da det ble utstedt høyrenteobligasjoner for totalt 69 milliarder kroner i det norske markedet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her blir den folkelige Tesla Model 3 vist frem for første gang på norsk jord. Én ting vekker bekymring
02:21 Min
Publisert: