Investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene mener vi står overfor et svært viktig veiskille i verdensøkonomien. I hele 35 år har rentene i USA vært i en fallende trend. Fra da tiårig amerikanske statsobligasjonsrenter toppet seg på rundt 15 prosent i begynnelsen av 1980-årene, har rentene falt jevnt og trutt til dagens nivå på rundt to prosent.
– Rentene har falt sammenhengende i 35 år. Nå tror vi rentesyklusen har snudd, rentene har bunnet ut og stiger igjen. Det er positivt, sier Morris og viser en plansje som illustrerer hvordan amerikanske renter klatret jevnt og trutt fra to prosent etter krigen i 1946, toppet seg på 15 prosent på begynnelsen av 80-tallet og siden har falt ned igjen til to prosent.
Enkelt fortalt har rentene de siste årene vært lave fordi veksten i økonomien har vært lav. Lave renter brukes som virkemiddel for å stimulere økonomien til økt vekst. Når sentralbankene kan sette opp renten er det tegn på at økonomien klarer seg selv og veksten er økende.
– Derfor er dette grafen som sier kjøp, sier Morris.
«God start på året»
Hun holder åpningsforedraget på Skagenfondenes nyttårskonferanse på Hotell Plaza i Oslo. Skagen har denne onsdagen samlet flere hundre investorer, aksjesparere, kunder og interessenter for å diskutere markeder og investeringsstrategier for 2017. Blant foredragsholderne er den kjente amerikanske Harvard-professoren Kenneth Rogoff og sjefstrateg Marko Papic i analysebyrået Bank Credit Analyst (BCA).
– Nå vil rentemarkedet snu. Det er fordi økonomien går i positiv retning på verdensbasis. Det er lenge siden vi har hatt en så god start på året, sier Morris til DN og viser til økning i rentene og oppgang på verdens børser.
– At rentene stiger betyr at penger føres ut av store utbytteaksjer og renteaksjer og går over til råvareaksjer og finansaksjer. Det nyter Norge godt av. Hvis denne rotasjonen fortsetter vil Norge og norske aksjer tjene på det, legger hun til.
Tro på finans-, industri- og råvareaksjer
Morris jobber nå som investeringsdirektør for alle de 11 Skagenfondene. Hun har sluttet som porteføljeforvalter og ønsker derfor ikke å si hvilke aksjer eller bransjer hun er mest positiv eller negativ til.
– Jeg bare konstaterer at som følge av renteoppgangen ser vi en rotasjon ut av stabile og inn i sykliske aksjer. Finans, industri og råvarer er eksempler på sykliske aksjer. Men vi plukker enkeltselskaper som vi mener har oppside uavhengig av hvilken sektor de befinner seg i, sier Morris til DN.
Selv om investeringsdirektøren har tro på Norge fremover har hun blikket mest rettet mot globale aksjer, der Skagenfondene har mesteparten av kundenes penger plassert.
– Fremvoksende økonomier er det store nå, forteller Morris.
– Inntjeningsestimatene begynner å ta seg opp samtidig som prisingen er mye lavere enn for de utviklede markedene. Det er en potent cocktail, legger hun til.
Det er indeksen MSCI som definerer hva som er fremvoksende markeder og land som Brasil, Kina, India og Russland inngår i denne indeksen. Morris forteller at inntjeningen til disse landene har vært under press grunnet høye kostnader, høy inflasjon og lave etterspørsel.
– Det har nå snudd. Selskapene har blitt flinkere til å kontrollere kostnader samtidig som etterspørsel i markedet har tatt seg opp. Det i seg selv er veldig positivt, sier Morris.
«Hvor vil du helst være?»
Hun viser til at pris/ inntjeningen per aksje (aksjekurs delt på inntjening per aksje, bare kjent som P/E – price/ earnings) for utviklede markeder (MSCI DM-indeksen) har steget fra 16,3 før finanskrisen i 2007 til 20,3 i 2016. På samme tid har P/E for vekstmarkeder (MSCI EM-indeksen) falt fra 16,4 før finanskrisen i 2007 til 14,9 i 2016. Inntjening per aksje beregnes ved å ta et selskaps resultat etter skatt og dele på antall aksjer, det kalles earnings per share – EPS på engelsk.
– Prisingen av selskapene i fremvoksende økonomier er vesentlig lavere enn utviklede markeder, og også lavere enn de var for ti år siden. Sammen med bedring i inntjening fremover, er dette en veldig potent kombinasjon, sier Morris.
– Så hvor vil du helst være? Det er spørsmålet. Jeg vil være i fremvoksende markeder hvor aksjer er priset 30 prosent lavere enn i utviklede markeder, legger hun til.
Hun mener risikoen er høyere for de som investerer i USA med tanke på at P/E i utviklede markeder er veldig høy, når man kan investere der hvor prisingen av aksjer har falt flere år på rad og man i tillegg begynner å få dreis på kostnadene igjen.
– Sjansen for prisfall er størst i utviklede markeder. USA er fortsatt et attraktivt marked med høy inntjening, renteoppgang og sterk dollar, men det er veldig dyrt og risikoen er derfor høy, sier Morris.
«Ikke helt fornøyd»
Skagen har de siste årene mistet milliarder av kroner til forvaltning fordi kundene har trukket ut penger etter at flere av fondene har gjort det svakere enn tidligere. Morris håper nå trenden er snudd. Av Skagens 11 fond var det åtte som var foran sine respektive referanse-indekser i fjor. Samlet klarte fondene 2,3 milliarder kroner i avkastning av 83 milliarder kroner i total forvaltet kapital. Det gir 2,8 prosent i gjennomsnittlig årlig avkastning for de 11 fondene.
-Vi er ikke helt fornøyd før vi får perfekt score, men vi er fornøyd med at åtte av 11 fond var foran sine respektive indekser og at vi hadde det beste globale fondet i Norge i fjor, sier Morris.
Hun er norsk-amerikaner født i Alabama og har bodd i USA de første 13 årene, før hun flyttet til Norge. Hun er utdannet ved St. Gallen i Sveits og har hatt flere lederstillinger i teknologi og farmasiindustrien før hun i 1996 begynte å jobbe innen finans. Hun har jobbet både som aksjeanalytiker i Pareto og Christiania Markets, som leder av Investor Relations i norsk-engelske Amersham i London, og som porteføljeforvalter i Odin Fondene og sist som investeringsdirektør i DNB Asset Management. Hun begynte i Skagen Fondene i sept 2016 som investeringsdirektør.
«Usannheter er noe nytt for forvaltere»
I presentasjonen snakker hun også om hvordan politikk, populisme og spredning av usannheter påvirker forvaltere og finansmarkedene.
- Populisme er ikke noe nytt, det har vi hatt lenge som en slags ventil for folk som føler misnøye og føler seg oversett. Men det at populisme vinner to valg i to av verdens største økonomier det er nytt og det må vi følge med på, sier Morris og viser til Trumps seier og Brexit.
Hun forteller at spredning av usannheter på nett som når millioner av lesere bekymrer henne som investeringsdirektør i Skagenfondene.
– Hvis vi ikke lenger kan tro på det vi ser på som pålitelig kilder så begynner vi å ta feil avgjørelser i markedet. Det finnes mange eksempler på rykter som påvirker aksjer eller valuta-kurser. Bevisste forsøk på å plante usannheter som fakta er noe helt nytt forvaltere må forholde seg til, sier Morris.
«Proteksjonistisk Trump vil gi børsfall»
Som amerikansk statsborger stemte hun på Hillary Clinton ved årets valg. Men hun tror ikke Donald Trump vil utløse et børsfall.
– Jeg er bekymret for at gapet mellom fattig og rik kan øke med Trump. Hvis den ene prosenten på toppen har 99 prosent av velferden så skaper ikke det vekst i økonomien, sier Morris.
– De rike klarer ikke å forbruke og skape vekst. Det er først når man får fordeling at man får vekst i økonomien, legger hun til.
Hun mener også at hvis Trump blir proteksjonistisk så vil markedene falle.
– Men jeg tror ikke det blir noe børsfall, selv med Trump, sier Morris.
Skagens norske favoritter
Blant de norske aksjene Skagenfondene satser mest på er Norwegian Air Shuttle, Hydro, Bonheur, Solstad Offshore, Rec Silicon, Golden Ocean, Wilh. Wilhelmsen Holding og Golar LNG.
– Hydro var en av de største positive bidragsyterne i fondet Skagen Vekst i fjor, sier Morris.
Aluminiumsgiganten er også et eksempel på en type råvare-selskap hun har tro på fremover.
– Penger kan fortsette å gå ut av utbytteaksjer og inn i råvare-aksjer og finans, sier Alexandra Morris. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.