I 2017 skjedde det noe bemerkelsesverdig i et lite gruveselskap på Oslo Børs. En gruppe aksjonærer i det kriserammede selskapet Intex Resources tok grep, skiftet ut ledelsen, og tvang frem et bytte av navn og strategi. Intex hadde i mange år slitt med et problemfylt gruveprosjekt på Filippinene.

Etter å ha byttet navn til Element kom det nye prosjekter på løpende bånd. Først kastet selskapet seg på kryptovalutafeberen og lanserte planer om sin egen kryptovaluta, Iron Token, som skulle følge utviklingen i jernmalmprisene. Så kjøpte selskapet seg kraftig opp i det kanadiske gruveselskapet Ambershaw Metallics som skulle utvinne nettopp jernmalm.

Planen var at salget at Iron Token skulle bidra til å finansiere utbyggingen av gruven, samtidig som at kryptovalutaen skulle være sikret gjennom den fremtidige verdien av jernmalmen som ble utvunnet.

Aksjen femdoblet seg

Element dro stor nytte av kryptofeberen som herjet på tampen av 2017, og fra selskapet annonserte sine kryptoplaner i slutten av oktober mer enn femdoblet aksjen seg over de neste fem månedene.

Alt var duket for videre oppgang da selskapet i mai 2018 kunngjorde en avtale om å kjøpe 37 prosent av aksjene i det marokkanske gruveselskapet CMT, som ble beskrevet som en utbyttemaskin med store muligheter.

Aksjonærene var imidlertid skeptisk til avtalen, og særlig til at oppkjøpet skulle finansieres gjennom et nytt konvertibelt serielån på 500 millioner kroner, tilbudt av fondet Alpha Blue Ocean (ABO).

Konvertible lån av typen ABO tilbyr har et frynsete rykte og det lite flatterende kallenavnet «dødsspirallån». Dette fordi lånene innebærer et langvarig salg av store mengder konverterte aksjer, noe som har en tendens til å presse aksjekursen nedover.

På med nødbremsen

Avtalen satte et brutalt punktum for oppgangen, og aksjen har siden falt nesten uavbrutt og er nå verdt under to prosent av det den var verdt i mai 2018.

Med en aksjekurs i fritt fall måtte selskapet sette på nødbremsen og utsette eller avlyse de planlagte transjene av lånet. Dermed forsvant finansieringen til mange av planene selskapet hadde. Samtidig sprakk boblen i kryptomarkedet og en digital jern-mynt var ikke lenger så hot.

Resultatet ble at de nye prosjektene ble stoppet ett etter ett.

  • I november 2018 utsatte Element lanseringen av Iron Token for å få orden på rettslige, regulatoriske og regnskapsmessige krav. Nå er prosjektet lagt på hylla på ubestemt tid.
  • I mars innrømmet Element at den store investeringen i marokkanske CMT ikke lenger fremsto som gunstig, og at det uansett ville bli vanskelig å finansiere aksjekjøpet. Kort tid senere ble hele det marokkanske eventyret skrinlagt.
  • I juli ga Element opp planene om jernmalm-utvinning i Canada og selskapet vurderer nå et salg av hele Ambershaw-prosjektet.

Spådde milliardoverskudd

Dermed ligger alle de nye Element-prosjektene for døden og tilsynelatende er det lite igjen bortsett fra problemprosjektet på den filippinske øya Mindoro, altså gamle Intex Resources.

I juni 2017 sendte Element ut en melding om gruveprosjektet i Canada med tittelen «Ambershaw Right On Track». I meldingen sa daværende sjef Cecilie Grue at alt tydet på at kommersiell produksjon kunne starte sommeren 2018.

Utsiktene for Ambershaw var så lyse at tidligere styreleder i Element, Lars Christian Beitnes, doblet sitt anslag for resultatbidraget fra prosjektet. I meldingen uttalte han at Intex (nå Element) i 2021 ville ha et driftsresultat før avskrivninger (ebitda) på 135 millioner dollar. Med dagens valutakurs utgjør dette et driftsoverskudd på drøyt 1,2 milliarder kroner.

I 2018 hadde Element null i inntekter og et driftsunderskudd på drøyt 32 millioner kroner.

Ambershaw-sjef Saradhi Rajan uttalte i samme melding at netto nåverdi for prosjektet var på 499 millioner dollar, eller nær 4,5 milliarder kroner.

Til sammenligning er dagens markedsverdi på Element på rundt 17 millioner kroner.

Tidligere Element-sjef Cecilie Grue ønsket ikke å kommentere saken, og tidligere styreleder Lars Christian Beitnes, besvarte ikke DNs henvendelse.

Åpner for salg

Ambershaw-planene møtte raskt på skjær i sjøen, og i juli meldte Element at de reduserte planene om en begrenset prøveutvinning ikke ville være lønnsomt. Ambershaw vil fortsatt søke om tillatelse til å drive ordinær gruvedrift, men Element har ikke finansielle muskler til å ta del i et slikt stort prosjekt.

– Vi har stor tro på prosjektet og tror det vil være lønnsomt, men vi er ikke riktig aktør til å realisere dette potensialet med den balansen vi har i dag, sier administrerende direktør Geir Johansen i Element.

– Betyr det at dere vurderer et salg av Ambershaw?

– Vi gjennomfører nå en strategisk gjennomgåelse, og et salg av vår investering i Ambershaw Metallics er absolutt en mulighet, sier Johansen som tok over sjefsstolen i Element i juni.

Undersøker muligheter

Johanson håper at selskapet innen utgangen av året har funnet en løsning.

– Men dette er jo avhengig av etterspørsel og hvilken pris vi spør om, sier Johansen.

– Hva er egentlig veien videre for selskapet?

– Nå må vi først få gjort oss ferdig med gjennomgåelsen av de eksisterende prosjektene, og gjøre opp status for selskapet. Dersom vi får avhendet noen av disse prosjektene vil det gjøre noe med vår finansieringssituasjon og det vil gi svar på hvilke muligheter selskapet kan se på videre, sier Johansen.

Han påpeker at det er en ny ledelse og et nytt styre som gjennomfører denne strategiprosessen.

Blant investorene som har tapt store penger på kurskollapsen i Element finner vi blant annet investorene Haakon Sæter og Rikard Storvestre. Sistnevnte er nå ikke lengre blant selskapet 30 største aksjonærer. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.