For to uker siden varslet det gigantiske oppkjøpsfondselskapet EQT overraskende at det hadde endret bindingstiden for de sentrale sjefene og partnerne og hvor lenge de må sitte på sine aksjer. EQTs aksjonærliste domineres av selskapets egne folk og den lockup-avtalen ble inngått for å låse EQT-toppene til å eie aksjen etter børsnoteringen for to år siden.
Den overraskende meldingen for to uker siden åpnet opp for at om lag 60 av selskapets partnere og direktører fikk selge aksjer for hele 23,3 milliarder svenske kroner (ørlite grann mer målt i norske kroner).
Den overraskende endringen av bindingstiden for de sentrale ansatte i EQT, og det massive nedsalget, skapte sterke reaksjoner. Kursen falt markert på Stockholms-børsen. Svært sentrale i EQT er nordmennene Christian Sinding og Anders Misund.
Det svenske Finanstilsynet, Finansinspektionen (FI), ba om en redegjørelse fra selskapet for en uke siden. Fredag formiddag varsler FI at det nå åpner formelle undersøkelser av selskapet og aksjesalget til EQT-toppene.
Den nye omdreining sender på nytt EQT-aksjen utfor på Nasdaq-børsen i Stockholm, og fredag var ned over åtte prosent på det meste fredag.
Ventet i ukevis
Den svenske avisen Dagens Industri har skrevet at EQT ga sine banker oppdrag om å sondere interessen for å kjøpe innsideres aksjer allerede 16. august. Oppkjøpsfondselskapet bestemte seg allerede da for å vente med å opplyse om det. Begrunnelsen var at en umiddelbar offentliggjøring ville ha påvirket negativt «muligheten for å komme i mål med lockup-endringen på en bra måte for selskapet», ifølge avisen.
EQT-toppene – med Sinding og Misund i spissen – kunne i begynnelsen av august konstatere at EQT-aksjen hadde steget 120 prosent siden nyttår. Siden børsnoteringen for to år siden hadde aksjen på dette tidspunktet mer enn femdoblet seg i kurs.
31. august bestemte EQT-styret å akseptere at innsiderne i selskapet kunne få selge seg ned tidligere enn den opprinnelige innlåsingsavtalen tilsa.
Først en uke senere, etter børsslutt 7. september, meldte EQT om endringer i lockup-avtalen og det massive nedsalget. Senere på kvelden ble det klart at rundt 60 partnere i selskapet hadde solgt aksjer for hele 23,3 milliarder svenske kroner. Denne aksjeposten utgjør 11 prosent av deres totale aksjebeholdning.
Ifølge Finansinspektionen kan EQT ha brutt de viktige verdipapirhandelsregler i den europeiske såkalte markedsmisbruksforordningen, Mar. Konkret undersøker myndighetene om EQT hadde anledning til vente med å informere om det massive nedsalget og de endrede betingelsene for fondets nøkkelansatte i ukevis, slik de gjorde.
– Etter en innledende analyse av selskapets svar har FI besluttet å undersøke om EQT har brutt artikkel 17 og artikkel 18 i Mar, skriver Finansinspektionen.
All innsideinformasjon, altså sensitiv informasjon om et selskap, skal i utgangspunktet offentliggjøres for investorer og andre så snart som mulig. Det er imidlertid unntak i regelverket, for eksempel om det vil være til skade for selskapet om opplysningene blir offentlig kjent – som hvis selskapet er i forhandlinger om et stort oppkjøp.
«Dialogen fortsetter»
Både Misund og Sinding er partnere i EQT. Sinding er toppsjef i oppkjøpsfondet og Misund er Norden-sjef. DN har vært i kontakt med Sindig fredag formiddag. Han ønsker ikke å kommentere saken. Misund svarer like avvisende på DNs henvendelse gjennom en SMS.
– Vi har notert informasjonen fra Finansinspektionen og konstaterer at dialogen fortsetter. EQT står fast ved at utsettelsen av offentliggjøringen av innsideinformasjonen var korrekt. Nå er det viktig at saken får gå sin gang. Vi kommer derfor ikke til å kommentere dette ytterligere, sier kommunikasjonsdirektør Rickard Buch i EQT til DN fredag.
Sinding innkasserte én drøy milliard kroner i aksjesalget, mens Norden-sjef Misund solgte for mer en halv milliard kroner.
Megainteresse for EQT-aksjen
EQT investerer i selskaper over hele verden gjennom en rekke ulike fond. Selskapet har en markedsverdi på litt over 350 milliarder svenske kroner og ville vært det nest største selskapet på Oslo Børs – foran DNB og Telenor. Fra børsnoteringen i oktober 2019 gikk EQTs aksjekurs 5,5 ganger til toppnoteringen i august.
– Om det har vært stor interesse for EQT? Ja, det har det definitivt vært. Blant finansaksjene har bare Avanza og Nordnet konkurrert med EQT om investorenes oppmerksomhet i Norden, sier analytiker Johan Ström i Carnegie.
Børsoppgangen og investorenes interesse forklares delvis av at det er et begrenset aksjer tilgjengelig, da store poster ligger fast hos de største aksjonærene. Hos Carnegie pekes det på at EQT har hatt medvind i finansmarkedene, da forvalteren har fått kapitalinnskudd svært enkelt de siste par årene. Samtidig er fondene blitt fylt opp med nye investeringer dobbelt så fort som tidligere, da det kunne bruke tre til fire år før et fond var ferdig investert. Avkastningsforventningene har deretter økt tilsvarende.
Nå har EQTs børsverdi falt nærmere 100 milliarder svenske kroner siden toppen i begynnelsen av august. Største eier er Wallenberg-dominerte Investor med 17 prosent av aksjene, og børsnoterte Investor har nå lidd et verditap på nær 17 milliarder svenske kroner.
– Ingen finansbot kommer til bli like stor som dette, sier Ström.
Fikk kritikk
Beslutningen om endrede betingelser for de sentrale oppkjøps-sjefene, fikk krass kritikk fra blant annet sjefjurist Sverre Linton i Aksjesparernes forening i Sverige. Han mente endringen av den opprinnelige lockup- avtalen skadet omdømmet til både EQT og markedet.
– Som investor må du kunne føle deg trygg på forpliktelsene et selskap gjør og slike hendelser skader den tilliten, både for det enkelte selskap og for aksjemarkedet, sa Linton til Dagens Næringsliv da EQT-toppenes nedsalg ble kjent.
– Jeg synes det er beklagelig. Lockup-avtaler er en typisk ting som en investor ser når de investerer i en børsnotering, da det gir et signal om de eksisterende eiernes langsiktige perspektiv.
Kommunikasjonsdirektør Buch svarte da følgende på kritikken:
– Igjen ser vi alltid på måter å forbedre og utvikle EQT- klare til å ta beslutninger som er positive for både kunder og aksjonærer. Lockup-en fra børsnoteringen oppfylte ganske enkelt ikke formålet lenger, og da så vi grunn til å revidere det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.