– Vi er fornøyd med å reise så mye kapital fra våre investorer, særlig med tanke på at markedssentimentet i 2021 var veldig hett, og at vi nå ser det motsatte, sier investeringsdirektør i oppkjøpsfondet EQT, Nils Petter Nygaard til DN.

Det Stockholm-noterte oppkjøpsfondet har nylig hentet 2,4 milliarder euro – eller 23,9 milliarder norske kroner – til etableringen av et nytt vekstfond.

Milliardene skal etter planen investeres i teknologi- og vekstselskaper over hele Europa, samt Israel. Likevel forsikrer norgessjef i EQT Magnus Tornling om at Norden vil være et viktig marked for EQT Growth, som det nye fondet er døpt.

– Her i Norge har vi opplevd at private equity-fondet blir veldig stort, og dermed krever veldig store selskaper når det er snakk om investeringer. Med det nye fondet blir markedet til EQT større, sier Tornling.

Tror det blir få børsnoteringer

Det svenske investeringsselskapet har allerede mangfoldige fond i porteføljen, med investeringer i selskaper som befinner seg i alt fra private equity- og venture-segmentet til buy out-fasen.

Dette er kjente begreper når det gjelder investeringer utenfor det børsnoterte markedet, og sier noe om størrelsen og hvor langt på vei i utviklingen et selskap er.

Tunge tider i finansmarkedet har imidlertid gitt børsnoterte EQT en trøkk på Stockholm-børsen hvor aksjen har falt drøye 35 prosent i år.

Skyhøy inflasjon og innstramninger fra verdens sentralbanker, særlig i form av økte renter, har riktignok gått hardest utover teknologi- og vekstaksjer ettersom dette ofte er selskaper med mye av sin forventede inntjening i fremtiden. Så langt i år har den teknologitunge indeksen Nasdaq i USA falt over 22 prosent.

– Globalt sett har vi noen børsnoteringer i «pipelinen», men jeg tror ikke mange av dem blir i år. Så får vi se om markedet blir bedre i 2023, men jeg tror fortsatt markedet vil være mer selektivt enn i fjor. Så at vi kommer tilbake til 2021-nivåer, er i alle fall ikke noe vi har i vårt «best-case scenario», sier Tornling.

Men uroen preger ikke bare hovedindeksene, og DN har ved tilfeller kunne melde om at den dårlige stemningen smitter over på det unoterte markedet. Nylig kunne også Bloomberg melde at investeringsselskapet T. Rowe price group nedjusterte verdsettelsen på betalingsløsningselskapet Stripe og andre tett knyttede selskaper.

I all elendigheten ser imidlertid EQT muligheter. Nå håper de på å kunne sikre seg norske og europeiske teknologiselskaper på «billigsalg» etter kraftige aksjefall og labrere utvikling i verdsettelsene.

– Jeg tror mange ser at det å investere i vekst de neste årene kan vise seg å bli enda mer interessant enn det var å investere i vekstselskaper i 2020 og 2021. Så skal man inn i vekst, tror jeg mange tenker at det er fint å gå inn med de verdivurderingene man ser i år og de kommende årene.

– Så det er en form for oppside i den nedgangen vi har sett?

– Det jeg tror at vi kommer til å se i år og til neste år, er at man får tilgang til investeringer som man kanskje ikke hadde tilgang til i fjor. Og det er spennende.

Gullrushet

Dette står i skarp kontrast til pandemiårene. Da førte rekordlave renter, stimulering fra myndighetene til en klondykestemning for oppstartsselskaper verden over.

Det toppet seg i fjor med et rekordhøyt beløp investert i unoterte selskaper. Aktører som Tiger Global og Softbank bidro stort, og sistnevnte gikk inn med omkring 30 milliarder kroner i fire norske selskaper fra oktober 2020.

– Dette høres trist ut, men vi tenker alltid at vi skal forberede oss på det verste og håpe på det beste, sier Magnus Tornling, norgessjef i EQT, her sammen med investeringsdirektør Nils Petter Nygaard (til høyre).
– Dette høres trist ut, men vi tenker alltid at vi skal forberede oss på det verste og håpe på det beste, sier Magnus Tornling, norgessjef i EQT, her sammen med investeringsdirektør Nils Petter Nygaard (til høyre). (Foto: Øyvind Elvsborg)

Et av selskapene det japanske fondet satset på var robotselskapet Autostore. Der satt også svenske EQT, som gikk inn i Autostore i 2016, og da Autostore gikk på børs i 2021 var det duket for den nest største børsnoteringen i Norge noensinne.

Siden den gang har imidlertid Autostore-aksjen lidd: Aksjekursen er ned over 50 prosent siden noteringen, og godt over 50 milliarder i aksjonærverdier er dermed barbert bort. Softbank selv har også hatt store tap, og skudd ned investeringstempoet betraktelig.

– Kan aktører som Tiger Global og Softbank ha vært med på å blåse opp prisnivåene til unormalt høye eller usunne nivåer?

– Det er lett å være etterpåklok og si at noen av investeringene som ble gjort i 2020 og i 2021 var på for høye nivåer. Men så tror jeg det var få som forutså den geopolitiske situasjonen vi står i nå. Ikke minst tror jeg få forutså hvor høy inflasjonen skulle bli, og dermed hva slags renteutvikling vi skulle få, som jo preger vekstselskaper som prises på fremtidig inntjening, hardt, sier Tornling.

Stiller større krav

EQT sitter fortsatt på en eierpost i Autostore tilsvarende drøye tre prosent av selskapet, ifølge aksjonærlistene. I tillegg har oppkjøpsfondet en plass i selskapet styre.

– Jeg tror selskapet vokste mer enn hva man hadde ventet når det gikk på børs, men marginene har vært svakere på grunn av utviklingen globalt med trøbbel i forsyningskjeden og høye aluminiumspriser, sier Tornling om selskapet utvikling.

Til tross for et tøffere marked mener Nygaard og Tornling at det fortsatt finnes gode muligheter for gründere på jakt etter kapital. Likevel forteller de at det stilles høyere krav til selskapene nå enn før. Blant annet trekker Nygaard frem at dagens rentebane innebærer at selskapene må kunne vise at de kan generere pengestrømmer tidligere.

Det nyetablerte fondet har allerede rukket å gjøre investeringer i syv selskaper, et av dem er det norske softwearselskapet Ardoq. EQT ledet runden hvor selskapet hentet 1,1 milliarder kroner, ifølge Finansavisen, som også skriver at selskapet ble priset til over tre milliarder kroner i runden.

– Det er fortsatt mye kapital som skal investeres innenfor teknologi i det private markedet, men det blir enda viktigere å kunne bevise at man har en lønnsom forretningsmodell, sier Nygaard.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.