Det kommer frem av en noe kryptisk pressemelding fra EQT sent tirsdag. Der kommer det frem at EQT reviderer sin såkalte aksje-lock-up, altså reglene for når eierne kan selge sine aksjer, etter børsnoteringen i 2019.
Dette er mulig etter at selskapet brått forandret innlåsingsreglene som ble spikret i forbindelse med børsnoteringen for to år siden, da det ble lovet at partnerne i selskapet, som frem til tirsdag eide rundt 75 prosent av selskapet, skulle sitte på aksjene i tre år. Nå lar de likevel partnerne innkassere og en del av disse aksjene.
Ifølge den svenske næringslivsavisen Dagens Industri (DI) betyr dette at de rundt 60 partnerne i EQT selger opp mot 63 millioner aksjer i løpet av tirsdagskvelden. Basert på tirsdagens sluttkurs på vel 400 kroner er salget på cirka 25 milliarder svenske kroner.
Tegningskursen var på 67 kroner ved børsnoteringen, så partnerne som nå selger får en gevinst på heftige 500 prosent.
Posten som selges tilsvarer rundt seks prosent av aksjene i EQT. Morgan Stanley, SEB, BNP Paribas, Carnegie og JPMorgan har fått oppdraget med å selge aksjene til svenske og internasjonale institusjonelle investorer.
DI skriver at den svenske Wallenberg-familien, gjennom det nyetablerte selskapet Wallenberg Investments som forvalter penger for de mange Wallenberg-stiftelsene, vil kjøpe rundt én prosent av aksjekapitalen i EQT. Gjennom mange tiår er det knapt et stor businessdeal eller storselskap i Sverige den mektige Wallenberg-familien ikke har vært involvert i på en eller annen måte.
Er toppen nådd?
EQT har gått som en kule på Stockholm-børsen de siste to årene. Siden selskapet ble børsnotert i 2019, har aksjen steget over 350 prosent.
Det har de norske EQT-toppene Christian Sinding – EQTs øverste sjef – og norgessjef Anders Misund tjent godt på. Men den siste måneden har det imidlertid snudd. Siden toppen, 4. august i år, har aksjen falt over ti prosent.
Mandag nedjusterte også storbanken Nordea kursmålet til EQT fra «hold» til «selg».
Fra nyttår til slutten av juli ble Sindings og Misunds andeler i selskapet doblet til henholdsvis 13,5 og 6,7 milliarder svenske kroner, som til sammen utgjorde børsverdier på over 20 milliarder svenske kroner. Men de siste ukene har verdien falt med noen hundre millioner kroner.
Blant de som selger er enkelte som har vært med helt siden selskapet ble grunnlagt i 1994, mens andre kom inn like før børsnoteringen. Enkelte av partnerne som selger er også ute av selskapet nå.
Vil ha inn flere eiere
EQTs finansdirektør Kim Henriksson sier i et intervju med DI tirsdag kveld at salget av seks prosent av aksjekapitalen er mindre enn halvparten av det som opprinnelig var bestemt i reglene ved børsnoteringen. Han sier også at innlåsingsperioden for de resterende aksjene partnerne sitter på forlenges, og ikke kan selges før i perioden 2023 til 2028. Grensen var tidligere satt til 2024. Alle store aksjesalg frem til 2026 skal også koordineres av EQT.
– Det vi forsøker å få til er å få en diversifisert og bred eierbase over tid. Vi forsøker også å ivareta våre kunders ønsker slik at halvparten av den nettolikviditeten som partnerne får har de forpliktet seg til å reinvestere i våre EQT-fond, sier Henriksson.
Markedsverdien på EQT var ved børsslutt tirsdag på 398 milliarder svenske kroner, vel 400 milliarder norske kroner. Dette er omtrent like mye som AB Volvo er verdt, altså den gjenværende svenske lastebildivisjonen av Volvo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.