Et ekstraordinært 2022, med løpsk inflasjon, Russlands invasjon av Ukraina og energikrise som noen av nøkkelordene, er kommet godt til syne i selskapenes oppgjør for fjoråret.
Idet midten av februar snart er forbi, har flere av de største børsnoterte selskapene, der staten er største eier, lagt frem tall for fjerde kvartal og hele 2022. Flere av dem har kunnet melde om rekordhøye inntekter gjennom urolige tider.
Equinor har tjent fett på energikrisen som rystet kontinentet gjennom store deler av fjoråret, DNB tjente fett på økte lånekostnader som følge av den raskt stigende styringsrenten, mens Kongsberggruppen «ble truffet veldig godt» av krig og kriser.
Det har resultert i heftige utbytter til aksjonærene, der staten er blant de som ligger an til å få aller mest.
Nær 90 mrd. kroner
Gjennom Nærings- og fiskeridepartementet er den norske stat største aksjonær i seks av Oslo Børs' største selskaper:
- 67 prosent av aksjene i Equinor.
- 54 prosent av aksjene i Telenor.
- 34 prosent av aksjene i DNB.
- 50 prosent av aksjene i Kongsberggruppen.
- 36,2 prosent av aksjene i Yara.
- 34,3 prosent av aksjene i Hydro.
Samlet er det snakk om en utbyttebetaling på 85,7 milliarder kroner fra de seks selskapene. Disse fordeler seg slik:
2022-utbyttet fra eierskapet i de seks børsnoterte selskapene er alene nesten 30 milliarder mer enn det staten anslo å få i utbytte året før, da eierrapporten for 2021 viste et rekordstort utbytte fra private og børsnoterte selskaper på 58,6 milliarder kroner.
I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen å budsjettere med et anslått utbytte fra statens aksjer på 30,2 milliarder kroner. Det ble riktignok understreket at det var stor usikkerhet knyttet til utbytteanslaget, og at det ville komme oppdaterte anslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som kommer senere denne våren.
I tillegg til de rekordhøye utbytteutbetalingene staten vil motta direkte, vil den også motta mer i skatteinntekter fra de andre norske aksjonærene som mottar utbytte. I statsbudsjettet for 2023 besluttet nemlig regjeringen å øke utbytteskatten over natten, fra 35,2 til 37,84 prosent.
Advarer om lavere utbytter
– Det har vært bra for staten å eie disse selskapene, oppsummerer investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
Næss sier at selskapenes solide inntjening det siste året langt på vei var ventet i markedet, og at utbyttebetalingene er blitt satt deretter.
– 2022 ble det beste året med god margin, og det forteller at disse selskapene gjør det bra om dagen. Mange av de seks er sykliske selskaper, som betyr at når de har gode år, så er det naturlig å betale ut mye til eierne. Disse selskapene trenger ikke alle pengene til reinvesteringer.
Ifølge Næss var utbyttet til staten fra de seks selskapene på ni milliarder kroner i 2002, og åtte år senere hadde det vokst til 20 milliarder kroner. I 2012 var utbyttet fra de seks selskapene på 22 milliarder kroner.
Investeringsdirektøren advarer om at markedet bør forberede seg på lavere utbytter fremover, særlig fra de som betaler utbytte som andel av resultatet.
– Inntjeningen blir mest sannsynlig lavere i år, men Equinor har lovet ekstraordinære utbytter for 2023, så det er først neste år at utbyttene trolig vil komme ned. Uansett vil utbyttet bli redusert over tid siden det normale utbyttet er høyt på grunn av inntjeningen, og det ekstraordinære utbyttet er per definisjon midlertidig.
Forutsigbarhet
Aksel Mjøs, instituttleder for finans ved Norges Handelshøyskole og tidligere sjef for DNB Asset Management, sier det er «helt fint» at disse selskapene betaler utbytte etter et år som 2022.
– Enten eieren er den norske stat eller deg og meg, er dette naturlig når det ikke er åpenbare investeringsmuligheter internt, som kanskje ellers ville krevd at selskapene holdt tilbake mer kapital.
Han understreker viktigheten av at staten oppfører seg profesjonelt som eier i børsnoterte selskaper.
– Det handler om å ha en forståelse av å ha en armlengdes avstand og en forståelse av hvordan selskapene drives. En privat investor skal være trygg på en forutsigbarhet i disse selskapene når staten er storeier, sier Mjøs.
Næss i Nordea istemmer:
– Det er mange som er prinsipielt negative til statlig eierskap, men i disse tilfellene har ikke staten blandet seg, og de har vært en profesjonell eier. Det skal de ha skryt for, sier investeringsdirektøren.
Høyt nivå
Statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth i Nærings- og fiskeridepartementet skriver følgende i en epost:
– Utbyttene for regnskapsåret 2022 ligger på et høyt nivå sammenlignet med tidligere år, dette er på grunn av blant annet markedsforholdene og selskapenes arbeid og resultater.
På spørsmål om det kraftige avviket fra anslaget i statsbudsjettet, svarer statssekretæren:
– I statsbudsjettet fremgår det, i tråd med etablert budsjettpraksis, at for de børsnoterte selskapene er anslått utbytte teknisk satt likt med selskapets ordinære utbytte per aksje betalt året før. Det gis oppdaterte utbytteanslag når revidert statsbudsjett for 2023 legges frem til våren.
Utbyttene for 2022 og fjerde kvartal er betinget av godkjennelse fra selskapenes generalforsamlinger, som skal finne sted ut på våren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.