Eftas overvåkningsorgan, Esa, tar Norge til Efta-domstolen fordi Norge krever at ledelse og styremedlemmer i selskaper må være både statsborger og innbygger av et EØS-land, ifølge en pressemelding onsdag.

Esa mener kravene er i strid med grunnleggende EØS-regler om etableringsfrihet.

– Vi er nettopp blitt kjent med Esas vedtak og vil gå nærmere inn i dette. Vi tar overholdelse av EØS-avtalen på alvor, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kommunikasjonssjef Øystein Solvang i ESA skriver i en epost at ESA har åpnet denne saken på eget initiativ.

- Formålet var å se nærmere på de norske kravene til bosted og nasjonalitet hva gjelder selskaper som vil etablere seg i Norge. Vi har ikke mottatt klager knyttet til denne saken. Vi mener at kravene begrenser etableringsfriheten under EØS-avtalen og har derfor besluttet å ta Norge til EFTA-domstolen, skriver Solvang.

Solvang viser til at EFTA-domstolen tidligere har behandlet saker om lignende krav i Liechtenstein.

- Vi har i dag sendt en grunngitt uttalelse til Island om en pågående og tilsvarende sak der, skriver Solvang.

«Begrenser muligheten»

I aksjeloven stilles det krav til at daglig leder og minst 50 prosent av styremedlemmene skal være bosatt i Norge, med unntak av EØS-borgere bosatt i et EØS-land

EØS omfatter alle land i EU, samt Norge, Island og Liechtenstein.

«Ledere og styret i selskaper med hovedkontor i Norge må ha statsborgerskap og bosted i et EØS-land. De norske reglene begrenser muligheten som selskaper i andre EØS-land har til å velge sin ledelse. Dette kan tvinge selskaper til å endre sammensetningen i ledelse eller styre», heter det i pressemeldingen.

«Bør ikke være avgjørende»

Esa mener videre at kravene også begrenser muligheten selskaper i andre EØS-land har til å drive forretninger i Norge gjennom underavdelinger, filialer eller datterselskaper, ettersom de ikke får velge ledelsen sin fritt og utnevne dem de ønsker.

«Nasjonalitet og bosted bør ikke være avgjørende kriterier for å velge hvem som skal lede selskaper. Det er allerede på plass strenge EØS-regler og kontroll av personer i sensitive sektorer som finansielle tjenester», heter det.

Esa har sett på saken siden 2015 da det sendte et åpningsbrev til Norge. Året etter sendte det over en grunngitt uttalelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.