Oljefondet er investert i aksjer verden over, men fondet har mye mer aksjer i Europa enn i USA enn det som følger av den globale aksjeindeksen som ligger til grunn for fondets referanseindeks.

Spørsmålet har derfor vært: Bør Oljefondet kvitte seg med Europa-aksjer og øke eksponeringen mot det amerikanske aksjemarkedet?

Tre måneder på overtid, offentliggjorde Norges Bank sitt svar tirsdag formiddag: «Bankens råd er at den geografiske fordelingen bør justeres videre i retning av friflytjusterte markedsvekter ved å øke fordelingen til aksjer i Nord-Amerika og redusere fordelingen til aksjer i utviklede markeder i Europa.»

Norges Bank ble i fjor bedt av Finansdepartementet om å gi et råd. Departementet skal etter planen legge frem sine vurderinger i stortingsmeldingen om fondet våren 2020.

Store verdier på spill

Hvorvidt Oljefondet skal handle mer aksjer i USA enn Europa fremover, høres kanskje ikke så viktig ut, men det er det.

Årsaken er at det over tid får enorme konsekvenser for fondets avkastning, i likhet med hvor stor aksjeandelen til fondet skal være.

Fondet kan ha gått glipp av 400 milliarder kroner i tapt avkastning, ifølge beregninger fra Thomas Furuseth i Morningstar. Han understreker at tallet er et grovt overslag.

Aksjemarkedet i USA har gått svært godt det siste tiåret, mens det har vært langt mindre futt i europeiske aksjer.

Ved utgangen av fjoråret var Europa-andelen 34 prosent mens Nord-Amerika-andelen var 43 prosent. USA sto for nær 39 prosent – før en eventuell oppjustering.

– Vi vil gjøre brede vurderinger av dette, herunder av risiko og hvordan de forventningene som stilles til forvaltningen av våre felles sparepenger kan ivaretas på best mulig måte, skriver finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Styremedlem går ut mot rådet

Det er Norges Banks hovedstyre som har siste ordet før de sender sitt råd til Finansdepartementet.

I brevet til departementet kommer det frem at ett av styremedlemmene, Kjetil Storesletten, krevde å få på plass en bemerkning.

«Utgangspunktet for hovedstyrets råd er fondet isolert sett. Jeg er enig i hovedstyrets vurdering at dette perspektivet tilsier at porteføljevektene bør justeres i retning av markedsvekter. (...) Men konklusjonen endrer seg hvis man tar utgangspunkt i et bredere formuesperspektiv. (...) Dette perspektivet tilsier at man bør gi høyere vekt til land og markeder som har lavere korrelasjon med statens inntekter og norsk verdiskaping. Samtidig burde land og markeder som i større grad svinger i takt med norske inntekter få lavere vekt.»

– Jeg er ikke uenig med hovedstyret, men jeg mener at de burde ha tatt et bredere perspektiv. Da får en helt andre konklusjoner, sier Storesletten på telefon til DN.

Storesletten er professor ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Tenk på et land som er helt negativt korrelert med inntekter i Norge. Da kunne vi ha vektet oss opp der, og samtidig fått en forsikring mot nasjonale inntektssvingninger. Og den forsikringen ville vært billig. Generelt bør vi se etter økonomier som er forskjellig fra Norge, sier Storesletten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.