Danske Bank kommer trolig nok en gang under lupen etter hvitvaskingsskandalen der nesten 2000 milliarder kroner kan ha blitt hvitvasket gjennom snuskete transaksjoner gjennom Danske Banks filial i Estland.

Allerede har finanstilsynet i Danmark, Estland, Finland og Storbritannia startet etterforskning av banken. Nå kaster EU seg på.

Får ta i bruk «alle sine midler»

Europakommisjonen har bedt Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA), populært kalt Europas vakthund, om å «ta i bruk alle sine midler» for å finne ut av hva som gikk galt i Danske Banks estiske filial etter at konsernsjef Thomas Borgen innrømmet at banken har oversett røde flagg, skrev Financial Times i helgen.

EUs justiskommissær, Vera Jourova, kalte forrige uke hvitvaskingsskandalen «sjokkerende», og sa det var en «meget, meget ubehagelig lekse» for EU. Hun skal møte danske og estiske ministere 2. oktober.

Financial Times har fått tilgang til brevet som er sendt fra Europakommisjonen til EBA hvor kommisjonen ber om at tilsynet undersøker det danske og det estiske tilsynet for mulig brudd på EUs lover og regler. Kommisjonen har også bedt om at saken håndteres med nødvendig grad av hastverk.

Granskningen kan ende med at EBA peker på mangler i banken som må fikses. Europakommisjonen har myndighet til å be nasjonale tilsyn etterkomme anbefalinger som EBA gir.

Advart av Russland i 2009

Hvitvaskingen hos Danske Bank skal ha foregått i perioden 2007 til 2015, men det var først da den danske avisen Berlingske Tidende avslørte hvitvask i fjor at banken selv bestemte seg for å granske saken.

En uavhengig rapport fra advokatfirmaet Bruun & Hjelle som ble lagt frem forrige uke viste at banken hadde mange muligheter til å stanse kriminaliteten. Det var ifølge rapporten en rekke varsellamper. Blant annet skal den russiske sentralbanken ha advart Danske Bank om «kriminell aktivitet i sin reneste form, inklusive hvitvasking» allerede i 2009.

Millimeter unna å utpeke ny sjef

Like før granskningsrapporten fra Bruun & Hjelle ble lagt frem trakk konsernsjefen i Danske Bank, norske Thomas Borgen, seg. Med seg ut døren får han trolig med seg en saftig etterlønn på godt over ti millioner kroner, som har fått danske politikere til å rive seg i håret.

Mandag meldte nyhetsbyrået Ritzau at Danske Bank bare er millimeter unna å utpeke en ny toppsjef.

– Hvis vi ikke har funnet Borgens avløser innen 14 dager vil man med rette kunne bebreide oss for å seile rundt som et skip uten kaptein, sier en sentralt plassert kilde til Ritzau.

Kilden sier at det er mulig banken har en ny kandidat klar, og at den kun venter på godkjennelse fra Finanstilsynet. Ifølge avisen er det kun én intern kandidat som passer til jobben og det er nåværende finansdirektør Jacob Aarup-Andersen (40).

– Det vil overraske meg om det ikke er på plass en løsning om kort tid og om den løsningen ikke er Jacob Aarup-Andersen, sier en annen kilde til Ritzau.

Vil granske det danske finanstilsynet

Europakommisjonen understreker i sitt brev til EBA at ansvaret for å holde øye med den overordnede overholdelsen av antihvitvaskingsslover faller under danske og estiske myndigheter. Kommisjonen skriver at estiske myndigheter har utført flere kontroller med hvitvasking i filialen, men stiller spørsmål til omfanget av disse kontrollene og hvorvidt sanksjoner ble innført på riktig måte.

Europakommisjonen ber også EBA om å granske hvordan det danske finanstilsynet handlet da estiske myndigheter informerte om Danske Banks eksponering mot utenlandske kundeforhold.

«Handlingene til danske tilsynsmyndigheter, som er ansvarlig for overholdelse av AML/CFT-reguleringer og prosedyrer (antihvitvasking og terrorfinansiering), forblir uklare og åpner for spørsmål om danske tilsynsmyndigheter førte effektivt tilsyn med Danske Bank», står det i brevet.

Revisorene får refs for å overse regnskapene

Ifølge revisjonseksperter burde varsellampene ha blinket hos de store revisjonshusene som var satt til å finkjemme Danske Banks regnskaper, skrev Berlingske Tidende forrige uke.

– Når en så vesentlig del av bankens inntjeningen kommer fra en liten estisk filial burde det ha fått bankens interne revisorer og den eksterne revisor til å tenke: «Det var da utrolig at Danske Bank kan tjene så mange penger der», sa professor i revisjon Bent Warming-Rasmussen ved Syddansk Universitet til Berlingske.

I perioden 2007 til 2013 var KPMG hyret inn som uavhengig revisor for banken. I hvert eneste årsregnskap står til slutt skrevet: «revisjonen har ikke gitt anledning til forbehold».

I 2008 sto overskuddet fra Estland for 9,9 prosent av hele Danske Bank-konsernets resultat før skatt. I 2011 lå det på 10,7 prosent.

Professor i regnskap ved Aarhus Universitet, Claus Holm, sier det først og fremst er bankens ledelse som har ansvar for at det er interne kontrollprosedyrer som sikrer at man overholder gjeldende lover og regler, men påpeker at en ekstern revisor normalt sett burde legge merke til at en så stor del av bankens inntekter kommer fra en bitte liten filial i utlandet.

– Når det er en betydelig inntektskilde skal den eksterne revisor holde et øye med det. Hvis inntekten fra dette området på et enkelt år har utgjort omkring ti prosent vil jeg mene at det er en vesentlig inntektskilde, sier Holm til Berlingske. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ute etter en omringende boble av lyd?
Gråbein tester Samsung HW-N960 lydplanke
03:01
Publisert: