Det ble skapt 187.000 nye jobber i USA i juli, ifølge ferske «nonfarm payrolls»-tall fredag ettermiddag.

På forhånd var det ventet 200.000 nye jobber, ifølge estimater hentet inn av Bloomberg, etter en vekst på 209.000 i juni.

Jobbrapporten regnes av mange i markedet som den aller viktigste indikatoren for å måle temperaturen på amerikansk økonomi. Blant annet viser den hvor mange jobber som ble skapt utenfor landbruket sist måned, og er ofte referert til som «månedens viktigste tall».

Arbeidsledigheten falt til 3,5 prosent forrige måned, fra 3,6 prosent i juni. Lønnsveksten på årsbasis ble 4,4 prosent mot ventet 4,2 prosent.

Selv om veksten ble lavere enn ventet forrige måned, falt altså arbeidsledigheten ytterligere fra juni, noe som ikke er det Federal Reserve ønsker å se etter de mange rentehevingene det siste året. At lønnsveksten også steg mer enn ventet er den virkelige bekymringen, skriver Bloomberg.

Flere rentehevinger?

I vinter var arbeidsmarkedsrapportene knallsterke og forbløffet mange økonomer, ettersom det har vært ventet en økonomisk nedtur som følge av den bratte renteoppgangen. Januar-tallene ble omtalt som «sjokkartet» og «vanskelig å tro på».

I løpet av våren og sommeren har arbeidsmarkedet roet seg – men er fortsatt historisk stramt. Sammen med det høye prispresset har den amerikanske sentralbanken hevet renten 11. ganger i et forsøk på å kjøle ned økonomien.

For knappe ni dager siden hevet Fed styringsrenten i USA til intervallet 5,25-5,5 prosent. Det er det høyeste rentenivået på 22 år, og sentralbanken ser for seg at renten skal ytterligere opp. Ifølge dot plot-planen fra forrige rentemøtet skal rentetoppen bli 5,6 prosent i løpet av året.

I markedet er troen på nok en renteheving imidlertid mer dempet. I skrivende stund prises det inn en overveiende sannsynlighet for at renten blir holdt i ro på neste møte i slutten av september.

Inflasjonen falt

Prisveksten i USA var på sitt laveste på mer enn to år i juni. I juni lå inflasjonen på tre prosent på årsbasis. Kjerneinflasjonen var på 4,8 prosent forrige måned.

Sentralbanksjef Jerome Powell og flere av hans utenlandske kolleger har de siste ukene vært tydelige på at rentene kommer til å forbli høye så lenge inflasjonen også er høy.

Likevel har de siste månedene vist lovende tegn i USA.

Siden totalinflasjonen toppet ut på rett over ni prosent i fjor sommer, har det vært en konstant nedgang i prisveksten, noe som har fått markedet til å prise inn rentekutt i USA før noen av de andre store sentralbankene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.