Onsdag la Norges Bank frem sin årlige rapport der sentralbanken vurderer risiko og sårbarheter for norsk økonomi.
De peker på at krigen i Ukraina og ettervirkninger av koronapandemien har hatt store økonomiske konsekvenser både i Europa og globalt. Sentralbanken skriver at det norske finansielle systemet har så langt håndtert situasjonen godt, men at utsiktene for finansiell stabilitet er svekket.
– Gjennom det siste året har risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi økt, og utsiktene for finansiell stabilitet er svekket, sier visesentralbanksjef Pål Longva.
I den ferske rapporten trekker sentralbanken frem fire sårbarheter innenfor strukturelle forhold og tre sårbarheter innenfor sykliske forhold, som de viktigste i det norske finansielle systemet.
De strukturelle sårbarhetene er:
- Husholdningene har høy gjeld
- Bankene har høy eksponering mot næringseiendom
- Bankene er tett sammenkoblet
- Det finansielle systemet er sårbart for cyberangrep
De sykliske sårbarhetene er:
- Boligprisene har økt mye de siste årene
- Lave avkastningskrav på næringseiendom
- Priser på mange verdipapirer har steget lenge
Nær historisk høy gjeldsbelastning
Sentralbanken skriver at mange husholdninger har høy gjeld, og at gjeldsbelastningen er nær et historisk høyt nivå, og den er høy sammenlignet med andre land.
Det utgjør en risiko for det finansielle systemet dersom mange husholdninger skulle redusere forbruket kraftig, og svekke inntjeningen i næringslivet. Det kan føre til at bankene får økte tap på lån til bedrifter.
– Mange husholdninger har høy gjeld. Høyere renter og levekostnader gir strammere økonomi for mange, men våre analyser viser at de aller fleste vil være i stand til å betjene gjelden, sier visesentralbanksjef Pål Longva.
Videre skriver sentralbanken at den høye gjelden henger i stor grad sammen med høye boligpriser og at de fleste husholdningene eier sin egen bolig.
Den høye gjelden gjør at husholdninger er sårbare for bortfall av inntekter, økte renter eller boligprisfall. I tillegg til økte renteutgifter står husholdningene overfor økte utgifter til blant annet mat og strøm.
En sensitivitetsanalyse viser imidlertid at de aller fleste husholdninger er i stand til å betjene gjelden, fremgår det i rapporten. Ifølge sentralbanken er det kun to til tre prosent av gjelden til boligeiere holdes av husholdninger som kan få problemer med å dekke normale utgifter og ventede renteøkninger.
Til sammenligning var det kun én prosent som kunne få lignende problemer i 2020, da blant annet rentene var lavere.
Næringseiendomsprisene kan falle kraftig og påføre bankene høye tap
Bankenes høye eksponering mot næringseiendom nevnes også som en viktig strukturell sårbarhet. Sentralbanken skriver at lave avkastningskrav er en syklisk sårbarhet som øker faren for et stort fall i næringseiendomsprisene.
I tillegg skrivet det at bankenes utlån til næringen er betydelig og en stor del av eksponeringen er konsentrert hos få banker.
Fire banker står for om lag to tredjedeler av samlede banklån med pant i næringseiendom.
Videre skriver sentralbanken at erfaringer fra bankkriser i Norge og utlandet har vist at tap på næringseiendomslån har vært en viktig årsak til soliditetsproblemer i banksektoren.
Frykter cyber-angrep
I rapporten fremgår det at de siste årene har det vært en økning i cyberangrep mot finansiell sektor, men så langt har ikke cyberangrep gitt opphav til finansielle kriser, hverken i Norge eller internasjonalt.
Det norske finansielle systemet er gjennomgående digitalisert, det gjør at systemet er sårbar for cyberangrep.
Dersom angrep leder til at kritiske funksjoner blir satt ut av spill eller dersom det oppstår likviditetsproblemer også for institusjoner som ikke er direkte rammet kan dette true finansiell stabilitet. Dette gjelder særlig hvis tilliten til det finansielle systemet svekkes, skriver sentralbanken i årets rapport.
Kryptoaktivitet kan bidra til systemrisiko
I årets rapport nevner sentralbanken at kryptoaktivitet kan være en kilde til systemrisiko. De skriver at brå og kraftige verdifall i kryptoaktiva kan gi store tap, og om omfanget av kryptoaktiva er stort, kan hastesalg av andre aktiva for å dekke belånte posisjoner føre til finansiell ustabilitet.
Ifølge skattemyndighetene eide mer enn 40 000 personer kryptoaktiva i 2021, og samlet ligningsverdi utgjorde 20 milliarder kroner i 2021.
Videre i rapporten skriver sentralbanken at undersøkelser har vist at priser på kryptoaktiva og aksjer henger sammen. Det utgjør en indikere systemrisiko som følge av smitteeffekter mellom kryptomarkedene og aksjemarkedene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.