På et tidspunkt var jeg veldig usikker på om jeg skulle studere filosofi eller finans. Jeg syntes spesielt det var interessant å lese om økonomisk teorihistorie, og lurer stadig på om Marx’ teorier vil bli bekreftet dersom vi fortsetter å fordele økonomisk velstand skjevt i den vestlige verden.

En annen teori som festet seg var Milton Friedmans doktrine fra 1970 om at selskapers hovedansvar er overfor deres aksjonærer, med viktigste oppgave å maksimere aksjonærenes avkastning. Så kan aksjonærene i neste runde ta sitt samfunnsansvar, som de måtte ønske.

50 år senere er det langt mellom de som forfekter Friedmans syn på bedrifters samfunnsansvar. I tillegg til å stå til ansvar for aksjonærer, er selskapene også forventet å stå til ansvar for alle andre som blir påvirket av bedriftens handlinger, det være seg mennesker eller miljø.

En forvalter forsøker å påvirke dette ansvaret på to måter: Hun velger de gode selskapene – eller hun velger bort de som er dårlige. Dette er et kraftfullt virkemiddel som blir brukt i økende grad av aktive forvaltere, både innen aksjer, obligasjoner, eiendom og infrastruktur.

I tillegg kommer det store arbeidet som forvaltere legger ned i analyser og aktiv eierskapsutøvelse: Stemmegivning og dialog med selskapene. Denne jobben kan man ikke se av posisjonene i porteføljen, men stadig flere tror at vi vil se fruktene både i form av avkastning og den verdenen vi gir videre til barna våre. Fond med en klar profil på miljø, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) har aldri vært mer populære blant kundene.

En tredje metode kan være vanskeligere å svelge: Å satse på kursnedgang for de dårligste selskapene, shortsalg. En mer tydelig motstand mot selskapets utvikling kan ikke en forvalter markere. Når hun shorter et selskap forventer hun ikke bare at selskapet skal gjøre det dårligere enn konkurrentene, men også at det skal falle i verdi.

Gjentatte studier har funnet at shortsalg fører til lavere aksjekurser for dårlige selskaper og dermed til et mer korrekt prisbilde ved at negativ informasjon om selskapene kommer ut i markedet (Bianchi and Drew, 2012). Jim Chanos, som er kjent for å ha tjent store penger på kollapsen i Enron, hadde i fjor sommer spekulert i kursnedgang for det bedragerianklagede selskapet Wirecard. Han mener at den viktigste funksjonen som fundamentale shortselgere har i markedet, er å være nåtidens finansdetektiver.

En annen aktør som har fått mye oppmerksomhet er Hindenburg Research og deres shortsalg og bedrageribeskyldninger mot Nikola Corp. Nikola er en produsent av elektrisitet- og hydrogenkjøretøy, og kanskje mest kjent i Norge som kunde av hydrogenselskapet Nel. Hindenburg mener Nikola gir falsk informasjon om status på teknologiutviklingen i selskapet. Nikola, på sin side, hevder at disse beskyldningene er en strategi Hindenburg har for å få Nikolas aksjeverdi til å falle – og som skal gi avkastning for aktører som har spekulert i kursnedgang.

Bekymringen for uetisk markedsadferd har fått mange til å være skeptisk til shortsalg. Vi skal ikke gå inn i denne konkrete saken, men empiriske studier viser ikke at dette er tilfelle for shortsalg på aggregert nivå (Curtis og Fargher, 2008). Et annet poeng er at man kan se akkurat den samme type markedsadferd i tradisjonelle aksjeinvesteringer. Bjellesauer er noe også vi i Norge har et forhold til.

Andre er bekymret for det etiske aspektet ved å tjene penger på «wrongdoings». Blant annet Church of England har et slikt synspunkt. På det rent tekniske har også noen stilt spørsmål ved hvorvidt det er problematisk at noen må eie en aksje for at andre aktører skal kunne gå short. Bidrar man da indirekte til å finansiere dette selskapet?

Jeg er uenig i Friedmans doktrine og synes vi som forvaltere skal jobbe aktivt med å påvirke selskapene til å ta ansvar for alle interessenter og omgivelser. Da vil det være dumt å utelukke et virkemiddel som gir et tydelig signal til selskapene og til markedet: Nemlig å shorte skurkene.

Og når det gjelder valget mellom finans og filosofi? Det var ikke gjensidig utelukkende, selv om masteren ble i finans.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.